Er du glad i å lese noveller må du få med deg Nikolaj Frobenius` debut som novellist. Alle mine demoner er en samling bestående av ni urovekkende noveller med en helt spesiell feeling. Nikolaj Frobenius er ingen lettvekter innen litteraturen, han har skrevet mange romaner og Mørke grener som kom ut i 2013 var utrolig bra!
![]()
Forlagets presentasjon av boken:
Fortellingene tar ofte utgangspunkt i helt hverdagslige situasjoner, men raskt begynner tilværelsens skjøre fasader å slå sprekker. Uhyggen pipler fram. Idyllen blir grotesk. Tilsynelatende vennlighet blir til språklig og fysisk vold. I sin første novellesamling retter Nikolaj Frobenius blikket mot de paradoksene som går som en understrøm i menneskenes liv i det velregulerte moderne Norge, og bretter ut enkeltmenneskets uro i en kraftfull fortellerstil.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 199
Kilde: Leseeksemplar
Skiløperen er den første novellen i samlingen, og etter den tok pusten fra meg, var det med stor forventning jeg gikk løs på fortsettelsen.
Pasient 134 er presentert som en utskrift av en lydfil, spilt inn av en samtale mellom lege og pasient. En snodig historie hvor en mann blir til en hund, hvorpå han angriper et menneske som er ham selv. Utrolig bra skrevet, men foruroligende å lese.
Strålende utsikt gir oss innsikt i et dypt plaget sinn. Hvordan hovedpersonen ble så forstyrret som han ble bunner i en nabofeide uten sidestykke. For et dilemma familien kom i, og for et utslag det ga på livet deres.
Asyl tegner et fantastisk bilde av hvordan det kan være å måtte flykte fra et land i krig, og bosette seg i Norge. Med få ord greier forfatteren å skildre ensomheten og forvirringen en voksen mann kan føle når han skal finne fotfeste i Norge.
Elskede jævel handler om en voksen mann hvis aldrende far drar til Sao Paulo og slår seg sammen med en 30 år yngre dame. Når han ligger for døden må sønnen reise til Brasil, og her blir han kjent med sin fars kone. Novellen legger ikke føringer for hva en skal føle, og slutten er den mest åpne av disse ni novellene.
Bankene er en katalogtekst skrevet til den stille og beskjedne kunstneren Kurt Mangors utstilling. Han var fotograf og filmskaper, men tidlig i novellen får vi vite at han har valgt å ta sitt eget liv. Kunsten hans besto i å ta bilder av finansbygninger verden over. Kirken er full når begravelsen finner sted, noe fortelleren undrer seg over siden Mangor fremsto som en tilbaketrukken og anonym person.
Sovesyken forteller historien til en ung smittelege som reiser til Kinshasa i Kongo for å forske på utbredt smitte av sovesyke. Handlingen er satt litt frem i tid, noe som minner meg på dystopiene jeg har lest i det siste og jeg får et ekstra grøss i kroppen. Skildringene av professor Mandraak er kjempefine, en professor uten professorale nykker, det kan jeg like.
Billen skildrer et trist narkotikaliv og en kjemisk forstyrret hjerne. Jeg blir litt forstyrret selv av å lese denne, hvor en mor snakker med sin sønn, men hun oppfører seg som mennesket hun har foran seg er en fremmed person. For fire år siden så jeg forvandlingen av Kafka, og det var ikke fritt for at denne novellen minnet meg på hans roman.
Min er den siste novellen, og den jeg synes er mest urovekkende. Det begynner med idyllisk båtpuss, men etter at paret grunnstøter med et skjær, endrer stemningen seg. Siden er mannen avvisende og fraværende og kona, som er fortellerstemmen blir mer og mer fortvilet.
Det er noe følsomt over disse novellene, samtidig som de er brutale. Drømmer har en stor plass i de fleste novellene, noe som normalt interesserer meg lite, men her fungerer det på et vis. Karakterene sover, er ruset, de er døde eller bare syke, og alle driver de inn og ut av virkeligheten som vi kjenner den. Det er ikke forvirrende å lese, og de mange temaene som blir tatt opp er sterke og til tider rystende.
Novellesamlingen anbefales på det varmeste!
Jeg fant ikke flere bloggomtaler av novellesamlingen, så siden jeg tenker Bokbloggpris hadde det vært gøy om noen flere vil lese boken!
Fortellingene tar ofte utgangspunkt i helt hverdagslige situasjoner, men raskt begynner tilværelsens skjøre fasader å slå sprekker. Uhyggen pipler fram. Idyllen blir grotesk. Tilsynelatende vennlighet blir til språklig og fysisk vold. I sin første novellesamling retter Nikolaj Frobenius blikket mot de paradoksene som går som en understrøm i menneskenes liv i det velregulerte moderne Norge, og bretter ut enkeltmenneskets uro i en kraftfull fortellerstil.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 199
Kilde: Leseeksemplar
Skiløperen er den første novellen i samlingen, og etter den tok pusten fra meg, var det med stor forventning jeg gikk løs på fortsettelsen.
Pasient 134 er presentert som en utskrift av en lydfil, spilt inn av en samtale mellom lege og pasient. En snodig historie hvor en mann blir til en hund, hvorpå han angriper et menneske som er ham selv. Utrolig bra skrevet, men foruroligende å lese.
Strålende utsikt gir oss innsikt i et dypt plaget sinn. Hvordan hovedpersonen ble så forstyrret som han ble bunner i en nabofeide uten sidestykke. For et dilemma familien kom i, og for et utslag det ga på livet deres.
Asyl tegner et fantastisk bilde av hvordan det kan være å måtte flykte fra et land i krig, og bosette seg i Norge. Med få ord greier forfatteren å skildre ensomheten og forvirringen en voksen mann kan føle når han skal finne fotfeste i Norge.
Elskede jævel handler om en voksen mann hvis aldrende far drar til Sao Paulo og slår seg sammen med en 30 år yngre dame. Når han ligger for døden må sønnen reise til Brasil, og her blir han kjent med sin fars kone. Novellen legger ikke føringer for hva en skal føle, og slutten er den mest åpne av disse ni novellene.
Bankene er en katalogtekst skrevet til den stille og beskjedne kunstneren Kurt Mangors utstilling. Han var fotograf og filmskaper, men tidlig i novellen får vi vite at han har valgt å ta sitt eget liv. Kunsten hans besto i å ta bilder av finansbygninger verden over. Kirken er full når begravelsen finner sted, noe fortelleren undrer seg over siden Mangor fremsto som en tilbaketrukken og anonym person.
Sovesyken forteller historien til en ung smittelege som reiser til Kinshasa i Kongo for å forske på utbredt smitte av sovesyke. Handlingen er satt litt frem i tid, noe som minner meg på dystopiene jeg har lest i det siste og jeg får et ekstra grøss i kroppen. Skildringene av professor Mandraak er kjempefine, en professor uten professorale nykker, det kan jeg like.
Billen skildrer et trist narkotikaliv og en kjemisk forstyrret hjerne. Jeg blir litt forstyrret selv av å lese denne, hvor en mor snakker med sin sønn, men hun oppfører seg som mennesket hun har foran seg er en fremmed person. For fire år siden så jeg forvandlingen av Kafka, og det var ikke fritt for at denne novellen minnet meg på hans roman.
Min er den siste novellen, og den jeg synes er mest urovekkende. Det begynner med idyllisk båtpuss, men etter at paret grunnstøter med et skjær, endrer stemningen seg. Siden er mannen avvisende og fraværende og kona, som er fortellerstemmen blir mer og mer fortvilet.
Det er noe følsomt over disse novellene, samtidig som de er brutale. Drømmer har en stor plass i de fleste novellene, noe som normalt interesserer meg lite, men her fungerer det på et vis. Karakterene sover, er ruset, de er døde eller bare syke, og alle driver de inn og ut av virkeligheten som vi kjenner den. Det er ikke forvirrende å lese, og de mange temaene som blir tatt opp er sterke og til tider rystende.
Novellesamlingen anbefales på det varmeste!
Jeg fant ikke flere bloggomtaler av novellesamlingen, så siden jeg tenker Bokbloggpris hadde det vært gøy om noen flere vil lese boken!