Til døden skiller oss ad av Ingrid Elfberg

Nå i august kom hennes andre bok "Til døden skiller oss ad" en psykologisk thriller som helt tok pusten fra meg.

Dette forteller Silke forlag om handlingen:
Erika sminker over blåmerkene og har pustevansker på grunn av de brukne ribbeina. Både Erika og mannen hennes er politi, og når Erika forsøker å fortelle at han slår henne, blir hun ikke trodd. Göran er populær blant kollegene og anmeldelsene hennes blir lagt til side av sjefer som tror på Görans bortforklaringer. Gradvis mister Erika livsviljen og håpet. Hun flykter til Göteborg for å begynne på nytt og får jobb i Göteborg-politiet. Hennes første sak handler om en forsvunnet kvinne der ledetrådene fører Erika til Göteborgs innerste maktsfærer. Samtidig oppfører Göran seg stadig mer truende. Han vil ha Erika tilbake. Hun er hans kone og hans eiendom …

Det er for tiden lenge mellom hver krim jeg leser, og en psykologisk thriller av dette kaliberet er det virkelig lenge siden jeg har lest. Det var nesten så jeg ikke orket mer. Rundt side 200 forsvant jeg ut på kjøkkenet og tok oppvasken, sånn helt frivillig liksom. Det sier bare litt. Jeg bare måtte ha en pause, for Ingrid Elfbergs beskrivelser av hvordan Gøran behandler Erika er rett og slett tøff lesning.
Saken som Erika jobber på, er ikke hovedlinjen i starten på denne boken. Spenningen ligger helt og holdent i det som foregår rundt Erika. Gøran er ufattelig kreativ når han skal ramme Erika, ikke bare med trusler, men også ved å nå henne via jobben hennes.
Mot slutten blir også jobbhverdagen til Erika temmelig nervepirrende å følge med på, og jeg kan ikke annet enn å si meg enig med Anette som leste den på svensk i april.
Hun lovet i sin revolveromtale en overraskende slutt, og det var dette løftet, som hjalp meg gjennom boken. Historien var troverdig og medrivende men utrolig ekkel. Jeg som trodde at Silke forlag bare ga ut sånne koselige dame-bøker....  Liker du å sitte frempå stolen når du leser, og ikke merke at timene flyr, da er dette boken for deg!  Anbefales for deg med sans for spenning av det heller ekle slaget.

En smakebit fra side 236:
Erika presset seg mot den lille døren. Hun hørte Gørans tunge skritt gjennom sin egen dundrende puls idet han passerte henne på vei opp trappene. Han var så nær at hun kunne røre ved ham. Etter en stund stanset han, så seg rundt og snuste ut i luften som en hund på jakt. 
 - Erika, vennen min! Ikke lek med meg. Leken er over nå. 
 - E-Rika! Slutt med denne leken nå, for helvete! Du kommer ikke unna, det vet du!