Hålke av Helene Uri

Helene Uri er med Hålke nominert til Bokhandlerprisen 2016. Jeg har lest 8 av de 10 andre bøkene som er nominert, og vet at konkurransen om denne hedersprisen kommer til å bli stor.

Forlagets presentasjon:
Ebba og Karl har delt sorger og gleder, de har oppdratt barn sammen, elsket, sveket og bedratt. Sår har oppstått, blåmerker er blitt leget. Nå er de pensjonister, med aldrende kropper; ute er det vinter, og når verden en dag er glasert i tykk og hard is, når kommunen ikke har råd til å strø, når en brukken lårhals kan bety begynnelsen på slutten, da holder de seg inne.

Kaffen tar slutt, matskapene blir tommere. I én dag, to dager, flere dager har de bare hverandre. Innestengtheten, isolasjonen, samlivets dynamikk … i løpet av noen vinterdager blir fortidens svik, brutalitet og uvisshet igjen levende, og reiser farlige og umulige spørsmål:
Hva er kjærlighet verdt?
Hvem eier sannheten om et ekteskap?

Settingen i denne romanen er skremmende klaustrofobisk siden disse to gamle føler seg tvunget til å bli i leiligheten sin over mange dager. Ebba kjenner mest ubehag ved å være innestengt, kanskje fordi hun er den mest rastløse av de to, og det er Karl som bestemmer at de stadig må vente en dag til med å gå ut.

De tøfler rundt i leiligheten og får dagene til å gå med å holde seg til sine innarbeidede rutiner. De lager mat, småpludrer med hverandre og titter ut gjennom vinduet. Dette høres idyllisk ut, men under fasaden skimtes det et annet bilde av dette ekteparet.

Det kommer tidlig frem at Karl er bråsint og kaller henne for sjuske og det som verre er. Blåmerker på retur vitner om at han fremdeles er brutal, noe han også var tidligere i livet deres. Vi får høre om en utroskapsaffære Ebba hadde med en kollega i unge år, og hvordan Karl har brukt dette som våpen for å holde henne i sjakk resten av livet deres.

Til tross for denne uhyggen som omgir dem, så flørter de ganske kraftig med hverandre fremdeles. Selv måtte jeg jobbe med å få denne voldsomt intime oppførselen og Ebbas enorme beundring for mannen, til å harmonere med redselen hun føler for ham. De er begge akademikere, tidligere lærere, men det er Ebba som har hatt ambisjoner og gått videre med utdannelsen sin. Dette forteller oss jo ganske tydelig at hun er en oppegående dame, ikke en sånn som lar seg kue til skremsel av sin mann, men det er akkurat det hun gjør. Eller ikke? Hun oppfører seg jo fremdeles som en nyforelsket tenåring, som til de grader forguder mannen sin.

Litt langdrygt ble det å oppholde seg en uke inne i leiligheten, (også for leseren), men handlingen bød på tilbakeblikk i livene deres og også litt spenning i nåtid. Den litt dramatiske og overraskende slutten sa litt om Ebbas følelser for Karl, men den forklarte ikke hvorfor hun har blitt i ekteskapet gjennom et langt liv.