Margaret Atwood er den fjerde i rekken av bidragsytere til Hogarth Shakespeares 8 gjendiktninger av Shakespearestykker. Stykket romanen er bygget på er Stormen, eller The Tempest som den heter på originalspråket. To romaner til kommer ut i 2017 (Deriblant Jo Nesbøs versjon av Macbeth) mens ytterligere to er planlagt senere enn dette. Jeg leser etterhvert som de kommer ut, for dette er glimrende lesning!
![]()
Kort forfalt om handlingen:
Felix Phillips er en sær skrue, som i mange år har jobbet som en slags utøvende teatersjef for Makeshiweg Theatre Festival. Hans kone døde i barsel, og hans datter døde da hun var tre år gammel. Dette preger Felix i hans væremåte, og hvordan han forholder seg til sin døde datter, speiles i ting som skjer i Stormen.
En dag blir han lurt av sin nærmeste fortrolige på jobb Tony, og styret terminerer kontrakten hans med umiddelbar virkning. Han velger å gå under jorden, og leier en gammel hytte på landet, hvor han lever enkelt, under nytt navn i mange år.
Det som redder ham fra å gå helt fra vettet er en deltidsstilling som lærer i et fengsel. Handlingen går fort fremover, og etter han har styrt dette programmet i 4 år, er det tid for å sette opp Stormen, stykket han holdt på med da han fikk fyken 12 år tidligere.
Grunnen til at han dette året valgte Stormen er at Tony og en til fra styret hos hans tidligere arbeidsgiver skal overvære forestillingen hans, og han vil benytte muligheten til å få sin lenge etterlengtede hevn.
Gutta i fengselet har en bratt lærekurve, men Felix sin respektfulle måte å instruere dem på, gjør at de føler tilhørighet og eierskap til stykket som fort tar form. Han forbereder de innsatte på oppgaven, ved å be dem lese stykket og se etter nøkkelord, ved å be dem telle banneordene i stykket, velge seg ti stykker som de skal pugge og lære seg å stave, og andre små oppgaver som inngir til lek og nysgjerrighet.
Nok om handlingen. Siden Felix og de innsatte setter opp stykket som romanen er bygget på, er nok Hag-seed den av de fire gjendiktningene jeg har lest, som har mest til felles med det opprinnelige stykket.
Den døde datteren har han med seg i tankene, og mer til, hele tiden. Hun trer mer og mer tydelig frem, og til tider tar jeg meg i å undre meg over om Felix er "gal", eller ikke. Heldigvis holder hun (forfatteren) seg på rett side av streken, og bikker ikke over i noe jeg ville hatt vanskelig for å tro på.
Vi blir godt kjent med Shakespeare når vi leser denne romanen. Felix instruerer sine skuespillere godt, og lærer dem og leseren mye om hva Shakespeare tenkte og mente med mange ting han sa og gjorde. Han plasserer Shakespeare i sin samtid ved å forklare hvordan han jobbet og hvilke arbeidsforhold han arbeidet under.
I Hag-seed finnes alle ingrediensene til en god roman. Her er intrige, spenning, romantikk og en god dose mystikk. Vi møter mennesker som ikke har det så godt, men kommer gjennom sine prøvelser. Romanen har en lykkelig slutt, men det har jo Stormen også, i denne boken kan du til og med velge deg den slutten du vil ha, alternativene finner du presentert av de forskjellige grupperingene som dannet teatergjengen.
Karakteroppbygging, språk og spenningsnivå er helt som jeg liker det. Jeg var gjennom hele boken nysgjerrig på hvordan det gikk videre, og jeg tok meg i å søke boken med blikket i perioder med sosialt samkvem, hvor jeg ikke kunne lese.
De andre romanene i serien har kommet ut på norsk, så det gjør helt sikkert denne også, men engelsken til Margaret Atwood var ikke vanskelig å lese.
Felix Phillips er en sær skrue, som i mange år har jobbet som en slags utøvende teatersjef for Makeshiweg Theatre Festival. Hans kone døde i barsel, og hans datter døde da hun var tre år gammel. Dette preger Felix i hans væremåte, og hvordan han forholder seg til sin døde datter, speiles i ting som skjer i Stormen.
En dag blir han lurt av sin nærmeste fortrolige på jobb Tony, og styret terminerer kontrakten hans med umiddelbar virkning. Han velger å gå under jorden, og leier en gammel hytte på landet, hvor han lever enkelt, under nytt navn i mange år.
Det som redder ham fra å gå helt fra vettet er en deltidsstilling som lærer i et fengsel. Handlingen går fort fremover, og etter han har styrt dette programmet i 4 år, er det tid for å sette opp Stormen, stykket han holdt på med da han fikk fyken 12 år tidligere.
Grunnen til at han dette året valgte Stormen er at Tony og en til fra styret hos hans tidligere arbeidsgiver skal overvære forestillingen hans, og han vil benytte muligheten til å få sin lenge etterlengtede hevn.
Gutta i fengselet har en bratt lærekurve, men Felix sin respektfulle måte å instruere dem på, gjør at de føler tilhørighet og eierskap til stykket som fort tar form. Han forbereder de innsatte på oppgaven, ved å be dem lese stykket og se etter nøkkelord, ved å be dem telle banneordene i stykket, velge seg ti stykker som de skal pugge og lære seg å stave, og andre små oppgaver som inngir til lek og nysgjerrighet.
Nok om handlingen. Siden Felix og de innsatte setter opp stykket som romanen er bygget på, er nok Hag-seed den av de fire gjendiktningene jeg har lest, som har mest til felles med det opprinnelige stykket.
Den døde datteren har han med seg i tankene, og mer til, hele tiden. Hun trer mer og mer tydelig frem, og til tider tar jeg meg i å undre meg over om Felix er "gal", eller ikke. Heldigvis holder hun (forfatteren) seg på rett side av streken, og bikker ikke over i noe jeg ville hatt vanskelig for å tro på.
Vi blir godt kjent med Shakespeare når vi leser denne romanen. Felix instruerer sine skuespillere godt, og lærer dem og leseren mye om hva Shakespeare tenkte og mente med mange ting han sa og gjorde. Han plasserer Shakespeare i sin samtid ved å forklare hvordan han jobbet og hvilke arbeidsforhold han arbeidet under.
I Hag-seed finnes alle ingrediensene til en god roman. Her er intrige, spenning, romantikk og en god dose mystikk. Vi møter mennesker som ikke har det så godt, men kommer gjennom sine prøvelser. Romanen har en lykkelig slutt, men det har jo Stormen også, i denne boken kan du til og med velge deg den slutten du vil ha, alternativene finner du presentert av de forskjellige grupperingene som dannet teatergjengen.
Karakteroppbygging, språk og spenningsnivå er helt som jeg liker det. Jeg var gjennom hele boken nysgjerrig på hvordan det gikk videre, og jeg tok meg i å søke boken med blikket i perioder med sosialt samkvem, hvor jeg ikke kunne lese.
De andre romanene i serien har kommet ut på norsk, så det gjør helt sikkert denne også, men engelsken til Margaret Atwood var ikke vanskelig å lese.