Sult var Knut Hamsuns romandebut. To år før den ble utgitt i Norge, ble deler av romanen publisert anonymt i et dansk tidsskrift, noe som gjorde at han allerede før debuten sin ble omtalt som en av Nordens mest lovende yngre forfattere. Romanen regnes som selvbiografisk, noe som sier mye om hvordan Hamsun startet sitt forfatterliv. Bare et år etter bokens utgivelse var han økonomisk på fote igjen. Sult regnes som et sentralt verk innen den litterære modernismen og er en roman som fremdeles leses.
![]()
Vi befinner oss i Kristiania, i et tidsspenn på et år rundt 1890, hvor vi blir kjent med den navnløse forfatterspiren som forsøker å livnære seg, ved å skrive og selge små stykker til en lokal avis.
Han leier et lite, kaldt kvistværelse, men strever med å få betalt vertinnen, for ikke å snakke om å ha penger til mat, stearinlys, blyantstumper eller andre nødvendigheter.
Fattigdommen og fortvilelsen Hamsun skildrer i denne boken er helt vanvittig, samtidig som han får frem det unike i personligheten til hovedpersonen.
Siden inntektene uteblir, og inspirasjonen ofte forlater ham, har han ikke mye å leve av. Til tross for dette er han alltid klar for å hjelpe andre mennesker i nød. Han er dønn ærlig, og vil ikke nedlate seg til å ta imot almisser, men har et stort hjerte for andres armod.
Han spaserer bak en halvblind olding som han irriterer seg over og forakter, men til tross for at han ikke har noe til overs for den fattige stakkaren, pantsetter han sin egen vest for å gi mannen noen slanter. Selv om han selv etterhvert også både ser ut som og lukter som en uteligger, blir han indignert når pene mennesker ikke behandler ham med respekt.
Etterhvert har matmangel og kulde tært både på hans kropp men også hans personlighet vitner om slitet. Han er hissig og finner opp historier som han lurer mennesker med, han går inn i et sant delirium, er nervøs og har de særeste fantasier. Selv om han er svak og utmattet og i dagevis bare spiser høvelspon og små trepinner, så raser han rundt i byen på jakt etter en vei ut av uføret.
Dette er fantastisk lesning, intet mindre! Jeg er redd jeg har startet med hans beste roman, for hvordan kan det bli bedre enn dette her? Da jeg leste kunne jeg ikke for at jeg leitet litt etter de holdninger som hefter ved Hamsuns navn, men hovedpersonens forakt for fattige, uflidde mennesker var det eneste jeg festet meg ved.
Nyromantikken er en av flere strømninger i norsk litteratur, og Hamsun var påvirket av denne da han ga ut Sult i 1890. Her har man enkeltindividet i sentrum, og fokuserer mer på det mystiske, uforklarlige og irrasjonelle enn på religion og nasjonalisme.
Jeg er den lykkelige eier av Hamsuns samlede verker, og har satt meg fore å lese alle 27 bøkene i samlingen. Vil du titte innom prosjektet kan du klikke her!
Han leier et lite, kaldt kvistværelse, men strever med å få betalt vertinnen, for ikke å snakke om å ha penger til mat, stearinlys, blyantstumper eller andre nødvendigheter.
Fattigdommen og fortvilelsen Hamsun skildrer i denne boken er helt vanvittig, samtidig som han får frem det unike i personligheten til hovedpersonen.
Siden inntektene uteblir, og inspirasjonen ofte forlater ham, har han ikke mye å leve av. Til tross for dette er han alltid klar for å hjelpe andre mennesker i nød. Han er dønn ærlig, og vil ikke nedlate seg til å ta imot almisser, men har et stort hjerte for andres armod.
Han spaserer bak en halvblind olding som han irriterer seg over og forakter, men til tross for at han ikke har noe til overs for den fattige stakkaren, pantsetter han sin egen vest for å gi mannen noen slanter. Selv om han selv etterhvert også både ser ut som og lukter som en uteligger, blir han indignert når pene mennesker ikke behandler ham med respekt.
Etterhvert har matmangel og kulde tært både på hans kropp men også hans personlighet vitner om slitet. Han er hissig og finner opp historier som han lurer mennesker med, han går inn i et sant delirium, er nervøs og har de særeste fantasier. Selv om han er svak og utmattet og i dagevis bare spiser høvelspon og små trepinner, så raser han rundt i byen på jakt etter en vei ut av uføret.
Dette er fantastisk lesning, intet mindre! Jeg er redd jeg har startet med hans beste roman, for hvordan kan det bli bedre enn dette her? Da jeg leste kunne jeg ikke for at jeg leitet litt etter de holdninger som hefter ved Hamsuns navn, men hovedpersonens forakt for fattige, uflidde mennesker var det eneste jeg festet meg ved.
Nyromantikken er en av flere strømninger i norsk litteratur, og Hamsun var påvirket av denne da han ga ut Sult i 1890. Her har man enkeltindividet i sentrum, og fokuserer mer på det mystiske, uforklarlige og irrasjonelle enn på religion og nasjonalisme.
Jeg er den lykkelige eier av Hamsuns samlede verker, og har satt meg fore å lese alle 27 bøkene i samlingen. Vil du titte innom prosjektet kan du klikke her!