Naturen - verdens beste batterilader!!

Det er bare å innse det, høsten er her....

Uken startet med besøk hos tannlegen, posten, skomakeren, blomsterbutikken og matbutikken. Klokken var bare så vidt passert 10 da alle mine gjøremål var unnagjort, og jeg satt og koste meg med min nye bok Før jeg forlater deg av Alexandra Bockfeldt.
I denne er der noen flotte beskrivelser av en lat elv som svinger seg bortover, dypt i de afrikanske skoger, og jeg fikk et desperat behov for "havblikk".
Lunch, te, sitteunderlag, fotoapparat og selvfølgelig bok ble pakket og jeg strøk på dør, kjørte de 7 minuttene som skal til for å nå sjøen, og tok meg frem til Våganeset.

Stien ned til friluftsområdet med glimt av sjø i det fjerne

Heldigvis var jeg den eneste med dette behovet denne morgenen, for jeg fikk friluftsområdet helt for meg selv. Rent og pent er det alltid her, men siden det var full flo da jeg kom, føltes alt ekstra rent og ordentlig.
Jeg vaglet meg ned på mitt hjemmetovete sitteunderlag og forsvant inn i boken. Det var ikke før stillheten ble brutt av to Sognebåter som suste forbi uti fjorden, det gikk opp for meg hvor stille det var. Jeg dukket ned i boken igjen, og må ha lest ganske intenst, for jeg kvapp til da bølgene fra båtene noen minutter senere slo opp mot beina mine. Etter den kraftige vinden i går kveld, som slang rundt på solstoler og alt annet løst, var det merkverdig stille i dag. Ikke et vindpust på trærne, bare litt klukking fra sjøen, og ett og annet vak, så nært og høylytt at jeg trodde det var noen bak meg som kastet stein.
Jeg satt en god stund å leste, drakk te og spiste matpakken min. Vannet sank, og lydene forandret seg etterhvert som tangen begynte å henge. For en vidunderlig måte å starte uken på.

Stranden er ikke stor, men knausene gir mange flotte steder å gjemme seg vekk i