Det er et år siden jeg ble kjent med Leona Lindberg i debutboken hennes Terningen er kastet. Denne tok meg med storm, så det var med kriblende forventning jeg begynte å lese Alle midler tillatt, for å finne ut om Leona har fått mer dreis på å være sosial.
![]()
Forlaget om boken:
En mann sprenger seg selv utenfor Riksdagshuset i Stockholm, men overlever. Opererte han på egen hånd eller er det flere angrep i vente? Etterforsker Leona Lindberg blir satt til å forhøre ham.
Men Leona, som så vidt har klart seg gjennom tøffe utfordringer, både privat og på jobb, er mildt sagt distrahert. Hennes fokus er et helt annet sted. Familien hennes er splittet, hun er utsatt for trusler og har et stort behov for penger. Mye penger.
Heldigvis evner hun å tenke langt utenfor boksen. Med en fot på hver side av loven setter hun i gang en spesiell virksomhet, der store prosjekter skal gjennomføres. Jo høyere risiko, desto høyere gevinst.
Alle midler tillatt er absolutt på høyde med den første boken i serien. Plottet er originalt, og greier leseren å "tilgi" forfatteren noen dramaturgiske kromspring, så er her ingenting i sette fingeren på. Sammenhengene mellom karakterene viser seg ikke tydelig, og mot slutten dukker det opp noen herlige aha-opplevelser, så det er bare til å glede seg!
Jeg liker at krim har mye fart og mange uventede vendinger, og for å få til dette bør handlingen ikke inneholde lange innledningshistorier eller dype karakterskildringer. Jenny Rogneby har skrevet en krim som ikke dveler ved omgivelsenes beskaffenhet, følelser og i liten grad ved karakterenes historie. Resultatet er en actionpreget krim, som fengsler leseren til de grader. Spesielt slutten ga meg bakoversveis, og siden jeg liker bakoversveis valgte jeg å ikke henge meg opp i graden av troverdighet, og om detaljer i handlingen virkelig er mulig å gjennomføre.
Jeg senket våpenet, la det godt synlig ned på bakken og løp mot David og de andre med hendene i været mens jeg ropte så høyt at alle på stedet måtte høre det:
- POLITIET! SLIPP VEKTERNE OG TA MEG ISTEDEN!
Hovedpersonen Leona Lindberg hadde ikke blitt mer sosial, heller tvert om. Til tross for at hun har en sær og selvsentrert personlighet, er hun en høyt aktet politietterforsker, som i denne historien havner midt i stormens øye. Forfatteren begynner ikke på nytt med å skildre henne, men antar at leseren kjenner henne fra forrige bok, det liker jeg.
Krimplottet er nytt i forhold til Terningen er kastet, så hvis du har lyst å lese denne boken uten å ha lest den første, så er det ingenting i veien for det. Til dere som skygger unna ekle skildringer av tortur, avrettinger, blod og gørr, så kan jeg forsikre om at det ikke er noe sånt i denne historien 😊
En mann sprenger seg selv utenfor Riksdagshuset i Stockholm, men overlever. Opererte han på egen hånd eller er det flere angrep i vente? Etterforsker Leona Lindberg blir satt til å forhøre ham.
Men Leona, som så vidt har klart seg gjennom tøffe utfordringer, både privat og på jobb, er mildt sagt distrahert. Hennes fokus er et helt annet sted. Familien hennes er splittet, hun er utsatt for trusler og har et stort behov for penger. Mye penger.
Heldigvis evner hun å tenke langt utenfor boksen. Med en fot på hver side av loven setter hun i gang en spesiell virksomhet, der store prosjekter skal gjennomføres. Jo høyere risiko, desto høyere gevinst.
Alle midler tillatt er absolutt på høyde med den første boken i serien. Plottet er originalt, og greier leseren å "tilgi" forfatteren noen dramaturgiske kromspring, så er her ingenting i sette fingeren på. Sammenhengene mellom karakterene viser seg ikke tydelig, og mot slutten dukker det opp noen herlige aha-opplevelser, så det er bare til å glede seg!
Jeg liker at krim har mye fart og mange uventede vendinger, og for å få til dette bør handlingen ikke inneholde lange innledningshistorier eller dype karakterskildringer. Jenny Rogneby har skrevet en krim som ikke dveler ved omgivelsenes beskaffenhet, følelser og i liten grad ved karakterenes historie. Resultatet er en actionpreget krim, som fengsler leseren til de grader. Spesielt slutten ga meg bakoversveis, og siden jeg liker bakoversveis valgte jeg å ikke henge meg opp i graden av troverdighet, og om detaljer i handlingen virkelig er mulig å gjennomføre.
Jeg senket våpenet, la det godt synlig ned på bakken og løp mot David og de andre med hendene i været mens jeg ropte så høyt at alle på stedet måtte høre det:
- POLITIET! SLIPP VEKTERNE OG TA MEG ISTEDEN!
Hovedpersonen Leona Lindberg hadde ikke blitt mer sosial, heller tvert om. Til tross for at hun har en sær og selvsentrert personlighet, er hun en høyt aktet politietterforsker, som i denne historien havner midt i stormens øye. Forfatteren begynner ikke på nytt med å skildre henne, men antar at leseren kjenner henne fra forrige bok, det liker jeg.
Krimplottet er nytt i forhold til Terningen er kastet, så hvis du har lyst å lese denne boken uten å ha lest den første, så er det ingenting i veien for det. Til dere som skygger unna ekle skildringer av tortur, avrettinger, blod og gørr, så kan jeg forsikre om at det ikke er noe sånt i denne historien 😊
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Sider: 414
Kilde: Leseeksemplar