Like østenfor regnet av Levi Henriksen

I sommer skal jeg lytte meg gjennom de tre Skogli-romanene til Levi Henriksen, for til høsten kommer den fjerde romanen i serien som har sin handling i den lille Kongsvinger-bygda Skogli. Jeg digget den første boken, og hadde store forventninger til denne, som er den andre i serien.

Forlagets presentasjon:
Noen ganger er det best å komme seg vekk. For Simon er det en stige opp mot et soveromsvindu som setter det hele i gang. Han bestemmer seg for å begynne på nytt, kjøper en folkevognboble, et gammelt hus på Skogli og skaffer seg et og et rolig og regelmessig liv som landpostbud. Det eneste som plager ham er vinduskonvoluttene fra Kirkevergen: I garasjen står nemlig en urne som Simon ennå ikke har fått i jorda. Og når han møter den nye leieboeren i Skreddergården, Ginni Bang, farer noe igjennom ham, noe han både vil huske og ikke huske.

Ginni går ikke ut, hun leier franske filmer og drikker te mens taktekkeren Eyvind Bjørkli dag ut og dag inn inspiserer taket hennes og saluttmakeren Hemingby overvåker det hele. En dag henger gamle Sofie By ut dressene til sin avdøde mann. Noe begynner å hende. Folk tar til å bevege på seg, og Simon må ut av tilværelsen han har skapt seg.

Dette er en nydelig roman om en ikke så veldig ung mann, som etter en skilsmisse, strever med å finne ut av seg selv, og finne sin plass i livet og i verden.

I romanens begynnelse blir vi kjent med landpostbudet Simon Smidesang, når han på underlig vis blir kjent med både taktekkeren Eyvind Bjørkli og den menneskeskye og eksotiske Ginni Bang. Simon føler seg ikke som et bra postbud, for han bruker for mye tid på alle dem han er innom med posten til. Det er stadig vekk noen som trenger ham til å ta i et tak, og Simon med sitt store hjerte for andre mennesker, hjelper gjerne.

Simon har et anstrengt forhold til sin nå døde far, og vi får høre om hvordan han hadde det i oppveksten, opplevelser som har preget den han er i dag.
Hva bør han føle?  han vil gråte, men vet ikke hvorfor, hvor er følelsen av fred? hvor var jesus når han trengte ham mest?

Små ting får Simon til å assosiere seg tilbake i livet, og det er disse tilbakeblikkene som utgjør substansen i romanen, samtidig som en gryende forelskelse gjør at han ser på fremtiden med andre øyne.

Levi Henriksen har skapt noen flotte karakterer i denne boken. Med unntak av noen få vage hint, er det ingen av karakterene fra forrige bok som har plass i denne. Det er stedet Skogli som er "hovedpersonen", og det som binder menneskene og romanserien sammen.

Jeg likte denne boken godt, men ikke like godt som den første. Her gjør det ikke like store utslag på spenningskurven, men handlingen er mangfoldig, og det skjer noe hele tiden. Boken anbefales varmt, og selv om handlingene ikke henger sammen i denne serien, føles det fint å lese bøkene innenfor et kort tidsrom.