Linda Skomakerstuen debuterte som forfatter, tidligere i år med denne romanen. Nå har jeg lest den og kan gå god for at hun har gjort et godt stykke arbeid med debutromanen sin. Min utfordring med denne boken er sjangeren, "feel-good" treffer sjelden innertier hos meg, men jeg har lest et dusin av denne typen bøker, og kan gå god for at dette er godt skrevet.
![]()
Forlaget om boken:
Elvira skjønner ikke helt vitsen med andre mennesker og holder omgivelsene på trygg avstand med kalkyler, regneark og krasse bemerkninger.
Slik hadde det kunnet fortsette, men en dag skjer det noe. Den pensjonerte jordmoren som bor i nabohuset dør, og kvinnen som leier stua på toppen av heia, forsvinner på mystisk vis. Elvira er overbevist om at noen i den lille sørlandsbyen ruger på en mørk hemmelighet, og med skarpt revisorblikk og jordmorens innpåslitne hund på slep tar hun saken i egne hender. Motvillig blir hun nødt til å snakke med menneskene rundt seg. Slik oppdager hun at folk flest, og kanskje også den velstående mannen på Engholmen, ikke er så ille som hun skulle ha det til.
Det er ikke til å legge skjul på at dette er feel-good på sitt beste (eller verste). Handlingen er fornøyelig, og likte du Tirsdagsdamene eller Potensgiverne så er dette en bok du vil kose deg med.
Karakterene er alle litt i overkant karikerte, noe som gir en solid dose tørr humor. Menneskene får alle sitt pass påskrevet, både lensmannen, revisorene, Jasmina som prøver å livnære seg som synsk og ikke minst, innflyttere til den lille småbyen. Liker du denne formen for karakteroppbygging, hvor alt legges tykt utenpå og ingenting sjokkerer, så kommer du til å bli godvenner med menneskene på dette lille stedet.
Handlingen drives frem av et krimplott, og de første hundre sidene gikk ganske fort å lese. Så dabbet min interesse av, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Litt for mye av det gode kanskje, fremdriften stoppet opp, og jeg ble rett og slett litt lei. Mot slutten tok fremdriften seg opp igjen, og når løsningene materialiserte seg var det kjekt å se at plottet hadde en vri, som jeg ikke har vært ute for før.
Ellikken er også ute på dypt vann med denne sjangeren, men har skrevet noen fornøyelige ord om boken.
Elvira skjønner ikke helt vitsen med andre mennesker og holder omgivelsene på trygg avstand med kalkyler, regneark og krasse bemerkninger.
Slik hadde det kunnet fortsette, men en dag skjer det noe. Den pensjonerte jordmoren som bor i nabohuset dør, og kvinnen som leier stua på toppen av heia, forsvinner på mystisk vis. Elvira er overbevist om at noen i den lille sørlandsbyen ruger på en mørk hemmelighet, og med skarpt revisorblikk og jordmorens innpåslitne hund på slep tar hun saken i egne hender. Motvillig blir hun nødt til å snakke med menneskene rundt seg. Slik oppdager hun at folk flest, og kanskje også den velstående mannen på Engholmen, ikke er så ille som hun skulle ha det til.
Det er ikke til å legge skjul på at dette er feel-good på sitt beste (eller verste). Handlingen er fornøyelig, og likte du Tirsdagsdamene eller Potensgiverne så er dette en bok du vil kose deg med.
Karakterene er alle litt i overkant karikerte, noe som gir en solid dose tørr humor. Menneskene får alle sitt pass påskrevet, både lensmannen, revisorene, Jasmina som prøver å livnære seg som synsk og ikke minst, innflyttere til den lille småbyen. Liker du denne formen for karakteroppbygging, hvor alt legges tykt utenpå og ingenting sjokkerer, så kommer du til å bli godvenner med menneskene på dette lille stedet.
Handlingen drives frem av et krimplott, og de første hundre sidene gikk ganske fort å lese. Så dabbet min interesse av, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Litt for mye av det gode kanskje, fremdriften stoppet opp, og jeg ble rett og slett litt lei. Mot slutten tok fremdriften seg opp igjen, og når løsningene materialiserte seg var det kjekt å se at plottet hadde en vri, som jeg ikke har vært ute for før.
Ellikken er også ute på dypt vann med denne sjangeren, men har skrevet noen fornøyelige ord om boken.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Sider: 320
Kilde: Leseeks