Vi var mange som hadde sikret oss billetter til arrangementet på Litteraturhuset i kveld. Stemningen var så høy, at jeg vil strekke meg så langt, som til å kalle det en happening. For meg som er midt inni Dinas verden (ca. halvveis i bok 2) kom det som bestilt, at selveste Herbjørg Wassmo besøker Bergen.
Det var selvfølgelig Dina samtalen handlet om, men Wassmo fortalte mye om tilblivelsen av den nye boken, og slapp publikum tett på i svarene sine. Det var litteraturviter Bjørn Ivar Fyksen som intervjuet henne, og han hadde forberedt noen interessante spørsmål.
Årets utgivelse Den som ser har presset seg frem i Herbjørg Wassmo. Hun har levd med Dina i 30 år, siden åpningsscenen i den første boken, Dinas bok, kom til henne i en drøm. Nå 20 år etter den siste boken i trilogien får vi endelig svar på spørsmålet Hvor ble det av Karna?
Wassmo fortalte at hun har hatt dårlig samvittighet fordi hun ikke greide å ta vare på Dinas barnebarn Karna. Hun er 17 år i den tredje boken når Dina dør på slutten, og bærer med seg i livet det faktum at farmoren har drept to mennesker.
De som har lest den tredje boken og kjenner Karna, vet at hun er gal. Vi bruker det ordet, siden de på 1890-tallet ikke hadde andre betegnelser på det som plaget henne. Epilepsidiagnosen til Karna har Wassmo hentet fra sitt eget liv, men stempelet som akseptert bygdetulling får jeg inderlig håpe hun ikke bar på seg. Men, hva er no galskap? Dette snakket vi mye om i dag.
![]()
Herbjørg Wassmo fortalte i kveld at hun samler på drømmer, hun skriver dem ned og hun tegner dem. Hun reflekterte også over at det meste hun skriver om handler om skam og fortielser og poengterte at familien er barnets første fiende. Tenk hvilken makt vi har over barna? - kanskje Dina er en slags hevnfantasi?
I kveldens samtale kunne Wassmo fortelle at hun ikke er spesialist på lykke, for hva er lykke? Bare idioten er lykkelig påstår hun. Vi lærer ingenting av å være lykkelig, og utfordringer og mestring er jo en viktig del av livet.
Vel, det er noe sant i dette, de gangene jeg virkelig kjenner at jeg lever, så er det ikke en utpreget "lykkelig" situasjon jeg befinner meg.
Avslutningsvis kommenterer Wassmo at hun finner det usjarmerende å skulle tolke sine egne bøker. Dette har vi egentlig forstått på måten hun har svart på. Spørsmålene ble konsekvent ført tilbake til spørsmålsstiller, hvis et konkret svar om karakterers følelser eller beveggrunner var forventet.
Jeg lot meg sjarmere i senk av denne sprudlende, fargerike og utrolig oppegående damen. Gleden ved å lytte meg gjennom Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv, før jeg tar fatt på Den som ser, har mangedoblet seg - tusen takk for at du kom til Bergen Herbjørg Wassmo ☺☺
Da jeg satt og hørte henne prate, kunne jeg ikke fri meg fra tanken på at hun høres helt ut som tante Anna som er fra Ørnes. Nå har jeg sjekket, og Herbjørg er fra Myre i Øksnes Kommune. Lykken var stor da det gikk opp for meg at jeg kjørte gjennom her på min ferd til Nyksund i fjor sommer - små gleder er som kjent de beste gleder ☺
 |
| Bjørn Ivar Fyksen i samtale med Herbjørg Wassmo |
Det var selvfølgelig Dina samtalen handlet om, men Wassmo fortalte mye om tilblivelsen av den nye boken, og slapp publikum tett på i svarene sine. Det var litteraturviter Bjørn Ivar Fyksen som intervjuet henne, og han hadde forberedt noen interessante spørsmål.
Årets utgivelse Den som ser har presset seg frem i Herbjørg Wassmo. Hun har levd med Dina i 30 år, siden åpningsscenen i den første boken, Dinas bok, kom til henne i en drøm. Nå 20 år etter den siste boken i trilogien får vi endelig svar på spørsmålet Hvor ble det av Karna?
Wassmo fortalte at hun har hatt dårlig samvittighet fordi hun ikke greide å ta vare på Dinas barnebarn Karna. Hun er 17 år i den tredje boken når Dina dør på slutten, og bærer med seg i livet det faktum at farmoren har drept to mennesker.
De som har lest den tredje boken og kjenner Karna, vet at hun er gal. Vi bruker det ordet, siden de på 1890-tallet ikke hadde andre betegnelser på det som plaget henne. Epilepsidiagnosen til Karna har Wassmo hentet fra sitt eget liv, men stempelet som akseptert bygdetulling får jeg inderlig håpe hun ikke bar på seg. Men, hva er no galskap? Dette snakket vi mye om i dag.
I kveldens samtale kunne Wassmo fortelle at hun ikke er spesialist på lykke, for hva er lykke? Bare idioten er lykkelig påstår hun. Vi lærer ingenting av å være lykkelig, og utfordringer og mestring er jo en viktig del av livet.
Vel, det er noe sant i dette, de gangene jeg virkelig kjenner at jeg lever, så er det ikke en utpreget "lykkelig" situasjon jeg befinner meg.
Avslutningsvis kommenterer Wassmo at hun finner det usjarmerende å skulle tolke sine egne bøker. Dette har vi egentlig forstått på måten hun har svart på. Spørsmålene ble konsekvent ført tilbake til spørsmålsstiller, hvis et konkret svar om karakterers følelser eller beveggrunner var forventet.
Jeg lot meg sjarmere i senk av denne sprudlende, fargerike og utrolig oppegående damen. Gleden ved å lytte meg gjennom Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv, før jeg tar fatt på Den som ser, har mangedoblet seg - tusen takk for at du kom til Bergen Herbjørg Wassmo ☺☺
*****
Da jeg satt og hørte henne prate, kunne jeg ikke fri meg fra tanken på at hun høres helt ut som tante Anna som er fra Ørnes. Nå har jeg sjekket, og Herbjørg er fra Myre i Øksnes Kommune. Lykken var stor da det gikk opp for meg at jeg kjørte gjennom her på min ferd til Nyksund i fjor sommer - små gleder er som kjent de beste gleder ☺