Denne måneden har jeg lest to bøker i den nye serien Slekten fra havet. Dette er en ny norsk historisk serie, med handling fra kystmiljøet på Andenes i begynnelsen av forrige århundre. Nye veier er første bok i denne serien.
![]()
Forlaget om handlingen:
RAVNA OG NORE er bestevenninner, selv om de hører til ulike sosiale lag. Nore er datter av en væreier og lovet bort til den unge eieren av et stort og viktig fiskevær. Ravna blir med som grovtaus når Nore får post som selskapsdame hos sin fremtidige svigemor, enkefru Lorentzen på selveste Rammeberg.
Det hviler en dyster skygge over det mektige fiskeværet. En skygge som snart skal få fatale følger for alle den berører. Og hva skjuler loftet, som det er strengt forbudt å gå opp på?
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2017
Sider: 329
Kilde: Leseeksemplar
En væreierdatter og en ussel fiskerdatter, kan dette gå bra da? Bestevenninnenes intensjoner er gode, men når de begge flytter inn på det store fiskeværet Rammeberg, gir ulik status og sosialt lag, dem utfordringer de ikke hadde forutsett.
Ravna blir tatt godt imot og får jobbe som grovtaus i huset. Hun finner seg til rette og blir venn med jenta som må dele det lille rommet sitt med henne, og alle de andre. Nore har litt større vansker med å finne seg til rette i sin rolle som selskapsdame for enkefru Lorentzen, siden det ligger i kortene at hennes sønn Kristian skal fri til henne.
Nore prøver å få fortgang i sakene ved å flørte med Kristian, men han er om mulig enda mer humørsyk og vanskelig å forstå seg på, enn moren.
Det er alltid spennende å begynne på en ny serie, og for meg som nettopp har levd meg gjennom hele Dina-trilogien, ble dette et gledelig gjensyn med livet i Norland på begynnelsen av forrige århundre. Mariella Årsandøy bruker et flott språk som levende skildrer både natur og levevilkårene til menneskene vi møter.
Karaktoppbyggingen er også god, men den byr ikke på noen overraskelser. Nore er forelsket og håpefull og ganske så ubevisst sin egen rolle, mens Ravna er i overkant sta, stolt og ikke minst nysgjerrig. Den sure enkefruen gjenkjenner noe i Ravna, som blir et av mysteriene som følger handlingen over i neste bok. Hvorfor Kristian er så avvisende mot Nore, kan vi bare spekulere i, "time vil tell"....
Det ligger mange spørsmål i handlingen som ikke blir besvart i løpet av denne første boken i serien, i så måte minner boken meg om serien Nattmannens datter, som jeg leste for noen år siden.
Konklusjonen min etter første bok i serien Slekten fra havet er at dette er lettlest og behagelig. Jeg synes serien begynte godt, går rett videre på neste bok Urolige hjerter, mens jeg håper på noen avklaringer og flere spennende frampek.
RAVNA OG NORE er bestevenninner, selv om de hører til ulike sosiale lag. Nore er datter av en væreier og lovet bort til den unge eieren av et stort og viktig fiskevær. Ravna blir med som grovtaus når Nore får post som selskapsdame hos sin fremtidige svigemor, enkefru Lorentzen på selveste Rammeberg.
Det hviler en dyster skygge over det mektige fiskeværet. En skygge som snart skal få fatale følger for alle den berører. Og hva skjuler loftet, som det er strengt forbudt å gå opp på?
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2017
Sider: 329
Kilde: Leseeksemplar
En væreierdatter og en ussel fiskerdatter, kan dette gå bra da? Bestevenninnenes intensjoner er gode, men når de begge flytter inn på det store fiskeværet Rammeberg, gir ulik status og sosialt lag, dem utfordringer de ikke hadde forutsett.
Ravna blir tatt godt imot og får jobbe som grovtaus i huset. Hun finner seg til rette og blir venn med jenta som må dele det lille rommet sitt med henne, og alle de andre. Nore har litt større vansker med å finne seg til rette i sin rolle som selskapsdame for enkefru Lorentzen, siden det ligger i kortene at hennes sønn Kristian skal fri til henne.
Nore prøver å få fortgang i sakene ved å flørte med Kristian, men han er om mulig enda mer humørsyk og vanskelig å forstå seg på, enn moren.
Det er alltid spennende å begynne på en ny serie, og for meg som nettopp har levd meg gjennom hele Dina-trilogien, ble dette et gledelig gjensyn med livet i Norland på begynnelsen av forrige århundre. Mariella Årsandøy bruker et flott språk som levende skildrer både natur og levevilkårene til menneskene vi møter.
Karaktoppbyggingen er også god, men den byr ikke på noen overraskelser. Nore er forelsket og håpefull og ganske så ubevisst sin egen rolle, mens Ravna er i overkant sta, stolt og ikke minst nysgjerrig. Den sure enkefruen gjenkjenner noe i Ravna, som blir et av mysteriene som følger handlingen over i neste bok. Hvorfor Kristian er så avvisende mot Nore, kan vi bare spekulere i, "time vil tell"....
Det ligger mange spørsmål i handlingen som ikke blir besvart i løpet av denne første boken i serien, i så måte minner boken meg om serien Nattmannens datter, som jeg leste for noen år siden.
Konklusjonen min etter første bok i serien Slekten fra havet er at dette er lettlest og behagelig. Jeg synes serien begynte godt, går rett videre på neste bok Urolige hjerter, mens jeg håper på noen avklaringer og flere spennende frampek.