Pedro Carmona Alvarez`utgivelse fra 2016 har nå kommet som lydbok. Bergen ungdomsteater er en frittstående oppfølger til den kritikerroste og prisbelønte romanen Og været skiftet og det ble sommer og så videre fra 2012. Dette er en roman om vennskap og kjærlighet, om hvem man er og hvem man tror man er.
Forlaget om boken:
Faren til Marita har reist tilbake til USA. Moren tar med seg jentungen fra Oslo og flytter til Bergen sommeren 1982 for å starte et nytt liv med sin nye kjæreste.
Johannes er advokatsønnen som i ungdommen bestemmer seg for å drive med teater. Han løfter ordene ut av munnen som fugleunger, med samme varsomhet. Han sier: Hamskifte. Eksplosjon, Marita, se på oss. Husk dette øyeblikket for alltid. Vær overmodig. Som Ikaros. Som meg, mener han, men han sier Ikaros.
Marita vokser opp i Bergen med Johannes og Bergen Ungdomsteater. Og Andreas, som skulle ha hatt en tvillingbror, men det har han ikke. Et hus av glass, sier han til Marita når hun omsider spør ham om oppveksten med foreldrene i huset i Ibsensgate. Sånn finner de frem til de døde barna.
Bergen ungdomsteater er en oppvekstskildring av det skarpsynte slaget. Forfatteren treffer innertier igjen og igjen, med sine presise betraktninger og hudløse skildringer av ensomhet og vennskap. Her er det snakk om ensomheten som kan føles sammen med mennesker, og vennskap som dannes på grunn av søken og på tross av utfordringer.
Det er vakkert, Carmona Alvarez skriver poetisk men allikevel jordnært og treffsikkert. Han gjør seg nytte av referanser til musikk, filosofer og andre ting, i en handling som drives fremover av de tre hovedpersonenes krysningspunkter.
Marita er den av ungdommene som knyter historien sammen. Hun kjenner på savnet etter faren, samtidig som leseren selv må tolke utfordringene hun har med å forholde seg til moren. Denne kjødelige moren, som hun bare kaller Kari, og som viser lite interesse for datteren. Med tanke på søstrene Vera og Ann, som ble drept før Marita var født, greier jeg å danne et forståelsesgrunnlag for den kalde oppførselen til mamma Kari.
Romanen finner sted i Bergen og i Los Angeles, på åttitallet og litt over i neste tiår. Ungdommene gjør det ungdommer flest gjør når de vokser opp, men måten Marita betrakter andre og utvikler et språk av å møte nye mennesker, føles veldig voksent.
Hun foretar tidsreiser tilbake i familiehistorien til Granma Dixie, og gjennom dypdykk i fotoalbumene fra gamledager, studerer hun hvordan de andre har levd, før hun kom inn i historien.
Det er artig å høre om hvordan ungdommene nærmer seg teaterkunsten, om hva som driver dem og om hvordan de ser på seg selv, og på hverandre. Det er ikke den konkrete handlingen som er romanens styrke, det er språket og de flotte betraktningene som imponerer meg som leser.
Jeg oppfatter ikke dette som en utpreget ungdomsroman, men en oppvekstskildring som ville passe like godt som voksenroman. Silje Storstein har igjen gjort en formidabel jobb med innlesingen, hun fikk meg så revet med, at jeg fikk lyst å lese Og været skiftet og det ble sommer og så videre, på nytt. Er det håp om en oppfølger?
Forlaget om boken:
Faren til Marita har reist tilbake til USA. Moren tar med seg jentungen fra Oslo og flytter til Bergen sommeren 1982 for å starte et nytt liv med sin nye kjæreste.
Johannes er advokatsønnen som i ungdommen bestemmer seg for å drive med teater. Han løfter ordene ut av munnen som fugleunger, med samme varsomhet. Han sier: Hamskifte. Eksplosjon, Marita, se på oss. Husk dette øyeblikket for alltid. Vær overmodig. Som Ikaros. Som meg, mener han, men han sier Ikaros.
Marita vokser opp i Bergen med Johannes og Bergen Ungdomsteater. Og Andreas, som skulle ha hatt en tvillingbror, men det har han ikke. Et hus av glass, sier han til Marita når hun omsider spør ham om oppveksten med foreldrene i huset i Ibsensgate. Sånn finner de frem til de døde barna.
Bergen ungdomsteater er en oppvekstskildring av det skarpsynte slaget. Forfatteren treffer innertier igjen og igjen, med sine presise betraktninger og hudløse skildringer av ensomhet og vennskap. Her er det snakk om ensomheten som kan føles sammen med mennesker, og vennskap som dannes på grunn av søken og på tross av utfordringer.
Det er vakkert, Carmona Alvarez skriver poetisk men allikevel jordnært og treffsikkert. Han gjør seg nytte av referanser til musikk, filosofer og andre ting, i en handling som drives fremover av de tre hovedpersonenes krysningspunkter.
Marita er den av ungdommene som knyter historien sammen. Hun kjenner på savnet etter faren, samtidig som leseren selv må tolke utfordringene hun har med å forholde seg til moren. Denne kjødelige moren, som hun bare kaller Kari, og som viser lite interesse for datteren. Med tanke på søstrene Vera og Ann, som ble drept før Marita var født, greier jeg å danne et forståelsesgrunnlag for den kalde oppførselen til mamma Kari.
Romanen finner sted i Bergen og i Los Angeles, på åttitallet og litt over i neste tiår. Ungdommene gjør det ungdommer flest gjør når de vokser opp, men måten Marita betrakter andre og utvikler et språk av å møte nye mennesker, føles veldig voksent.
Hun foretar tidsreiser tilbake i familiehistorien til Granma Dixie, og gjennom dypdykk i fotoalbumene fra gamledager, studerer hun hvordan de andre har levd, før hun kom inn i historien.
Det er artig å høre om hvordan ungdommene nærmer seg teaterkunsten, om hva som driver dem og om hvordan de ser på seg selv, og på hverandre. Det er ikke den konkrete handlingen som er romanens styrke, det er språket og de flotte betraktningene som imponerer meg som leser.
Jeg oppfatter ikke dette som en utpreget ungdomsroman, men en oppvekstskildring som ville passe like godt som voksenroman. Silje Storstein har igjen gjort en formidabel jobb med innlesingen, hun fikk meg så revet med, at jeg fikk lyst å lese Og været skiftet og det ble sommer og så videre, på nytt. Er det håp om en oppfølger?
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2016/på lyd 2018
Spilletid: 7:22
Kilde: Lytteeksemplar
