Vi var ikke de eneste, for her var det stinn brakke da vi ankom en stund før startskuddet skulle gå. Det er kjekt å se at så mange ville være med å hedre Marit, som også hadde fødselsdag denne kvelden. Charlotte Myrbråten fra Samlaget intervjuet og holdt styr på Marits skrivende kolleger, som etterhvert entret scenen.
Da Marit Eikemo 22 august 2017 mottok Amalie Skramprisen, røpet hun at hun hadde en ny roman på gang. Det juryen sier om hennes forrige bok Alt inkludert bekrefter litt av det hun fortalte om sin skrivestil og motivasjon for å skrive på lanseringskvelden:
Som Amalie Skram er Marit Eikemo en sannhetssøkende forfatter. Som Skram, er Eikemo opptatt av hva som styrer de valgene menneskene tar, hvorfor vi handler som vi gjør, hvorfor vi ikke velger å handle annerledes. Som Skram, vil hun forstå, men ikke stille seg til dommer, for de som virkelig forstår, kan ikke dømme. Eikemo skriver med stor empati og ydmykhet. Søken etter en dypere forståelse og anerkjennelsen av at man aldri fullt ut kan forstå andres liv, løper som parallelle tråder gjennom Eikemos forfatterskap.
Marit ble feiret og bokbadet, Frode Grytten leste noen morsomme utdrag fra sin bok og Erlend O. Nødtvedt leste også fra sin bok Vestland. To unge kunstnere fikk også lov å fremføre, Ida Lødemel Tvedt, som leste en temmelig politisk tekst, som var i lengste laget, og om her lå noe budskap i det, så festet det seg ikke. Jeg sovnet no ikke, til det satt jeg for vont, men naboen som hadde sikret seg en stol snorket høyt midtveis.
Den siste som kom på scenen før pause var Bjørn Tomren, som først sang og spilte gitar, men det han gjorde etterpå imponerte stort. Han kalte det strupesang, noe jeg aldri har hørt før, og det var skikkelig stilig. Et lite googlesøk fortalte meg mye om denne uredde kunstneren, som ikke bare kan jodle og synge med strupen.
 |
| Marit Eikemo |
 |
| Erlend O. Nødtvedt leser fra sin bokVestlandet |
 |
| Frode Grytten leser fra sin bok Det norske huset |
Kvelden ble munter og stemningen "laidback" helt i Cornerteaterets stil. Publikum måtte være tålmodig med hverandre, for de få som hadde fått seg et sted å slenge rumpa nedpå, ble sittende bak oss som måtte stå. Det endte med at de av oss som sto "i veien" satte oss ned på de kalde, skitne flisene på gulvet, ikke den beste løsningen når en for en gangs skyld har pyntet seg, men skitt au.
Til pause hadde jeg ikke følelse i verken rumpa eller beina, så Beathe og jeg fant veien hjem. Dessverre gikk vi glipp av Pedro Carmona Alvarez, og flere andre hotte navn, men jeg håper at mulighetene melder seg igjen.
Marit Eikemos bok Gratis og uforpliktandeverdivurdering skal jeg lese så snart jeg får den i posten, det gleder jeg meg storveis til.
Gratulerer med dagen Marit, og lykke til med ny bok-baby i butikkene!
 |
| God stemning på Cornerteateret denne kvelden |