Madonna i pels av Sabahattin Ali

Romanen er skrevet av tyrkiske Sabahattin Ali og gitt ut i 1943. Først i disse dager har verden oppdaget denne kjærlighetshistorien, og romanen har gjort suksess verden over.

Forlaget om boken:
Tjuetallets Berlin er en metropol som spraker av liv, en by preget av banebrytende kunst, politisk buldring og lugubre kabareter. En ung tyrkisk mann, Raif, kommer til den tyske hovedstaden for å gå i lære så han kan ta over sin fars såpefabrikk i Tyrkia. Men Raif er en følsom drømmer, mer interessert i litteratur og kunst enn av å lære seg et yrke. På et galleri får han se et maleri, av en kvinne han ikke klarer å slutte å tenke på. Når han blir kjent med kunstneren, den viljesterke, selvstendige Maria, blir det et møte for livet.

Denne sterke kjærlighetshistorien blir fortalt av Rasim, en ung bankansatt som blir kjent med vår hovedperson på jobben. Når den mye eldre Raif blir syk, tømmer han skuffen hans på kontoret, og får lov å lese den velfylte notatboken som ligger gjemt helt innerst i skuffen.

Det er denne historien som er romanen, og for en roman! Selv var jeg i et melankolsk sinnelag de dagene jeg leste og hørte denne romanen, noe som passet svært godt, så jeg fikk en hjertevrengende opplevelse. Da jeg leste prøvde jeg å ta høyde for at romanen er satt til mellomkrigsårene. Skildringene av de unges kvaler og dype kjærlighet, deres tafatthet og grublerier, ble i drygeste laget for meg, og mot slutten gjentok Raif det samme om og om igjen, til det kjedsommelige. Latskapen til unnlatelsene til Raif hadde irritert meg gjennom hele romanen, så jeg greide ikke å synes så veldig synd på ham.

Madonna i pels er en roman med få men veldig gode karakterer. Maria Puder som er denne madonnaen, forsto jeg meg ikke alltid på, men beveggrunnene hennes for å si og gjøre som hun gjorde kommer klart frem, og passer inn i handlingen.
Den unge Raif er en skjønn mann, litt tafatt kanskje men en som reflekterer og undrer seg over mellommenneskelige relasjoner, og spesielt reflekterer han over den store kjærligheten mellom mann og kvinne.

I størstedelen av boken er vi i mellomkrigstidens Berlin, men vi tas også med til Ankara og Praha hvor Marias mor oppholder seg. Det er et historisk sus både over handlingen men også språket, og skriveteknikken og vinklingen likte jeg godt.

Til tross for mine personlige "hangups", er jeg enig med Beathe som insisterer på at vi bør lese denne romanen. Vil du vite mer om handlingen ta en titt på den flotte omtalen hennes, og Artemisia og Kleppanrova sin.

Selv har jeg lest bok hjemme i stuen og avsluttet med lydbokversjonen på en langtur fra Ulriken til Fløyen. Stemmen til Haakon Strøm passer perfekt til denne romanen, han leser i passe tempo og begrenser innlevelse så det blir behagelig å høre på.



Sabahattin Ali (1907- 1948) ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino I Sør-Bulgaria). I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn. Han skrev både noveller, romaner og teaterstykker.