Jeg føler meg ganske bevandret i Birger Emanuelsens forfatterskap, etter å ha lest og likt romanene For riket er ditt, Fra jorden roper blodet, Historien om et godt menneske og Anna og kjærligheten. Terningene har vært tettpakket med prikker, men til tross for de høye forventningene ble denne lesingen av årets utgivelse, en stor opplevelse.
![]()
Fra bakpå boken:
Et nytt terrorangrep utspiller seg i Paris. På lærerværelset i Oslo følger Jon situasjonen over mobilen. I barnehagen sitter hans fem år gamle sønn, Andreas, og perler. Kona Vilje jobber overtid.
Helt siden Andreas ble født, har Jon vært hjemsøkt av et sinne han er i ferd med å miste kontrollen over. Samtidig fylles han av en frykt for at verden rundt den lille familien er i oppløsning. Overalt ser han faresignalene: klimakrise og økologisk kollaps, terrorangrep og religiøs fanatisme. Mot Viljes råd går han stadig lenger i å forberede seg selv og sønnen på fremtiden han tror vil komme.
Jeg skal beskytte deg er en roman hvor forholdet mellom fedre og sønner er i fokus. Hovedpersonen Jon, er både far, sønn og sønnesønn, og ved hjelp av to innfallsvinkler skisses det opp et bilde som inneholder frykt, redsler og dyp kjærlighet.
Andreas på fem har arvet sin fars mørkeredsel. Jon var også et forsiktig barn og minnes denne siden av seg selv som barn, med gru. En uheldig situasjon i barnehagen gir ham litt fri, og i disse dagene tar han sønnen med på en lang og strabasiøs tur i skogen. Jon lar Andreas få kjenne på smerte, han gir ham tid til å takle sin egen sorg og redsel, men det skinner alltid gjennom at disse "prøvelsene" er tuftet på kjærlighet.
Men, Jon er litt uberegnelig, og siden jeg aldri helt greier å stole på ham, ligger det en nerve i teksten som gjør romanen til noe mye mer, enn en skildring av menneskelige relasjoner. Vi skjønner etterhvert hvilken påvirkning Jons far og farfar har hatt på måten Jon vil være sammen med Andreas. Vi hører også om hvordan nyheten om terrorangrepet påvirker Jon, og om hendelsene i Zimbabwe for fem år siden, som har preget ham sterkt.
Birger Emanuelsen gjør et dypdykk inn i menneskesinnet i denne romanen, og det han avslører er ikke til å kimse av. Han bruker et fint språk, men det er ikke måten han strukturerer setningene som gjør inntrykk, det er det han sier.
Denne romanen traff meg midt i hjertet, jeg heiet på Jon og hans måte å "ta tyren ved hornene", samtidig som jeg var svett med tanken på at han kanskje var en udetonert bombe. Les den, du kommer ikke til å angre!
Et nytt terrorangrep utspiller seg i Paris. På lærerværelset i Oslo følger Jon situasjonen over mobilen. I barnehagen sitter hans fem år gamle sønn, Andreas, og perler. Kona Vilje jobber overtid.
Helt siden Andreas ble født, har Jon vært hjemsøkt av et sinne han er i ferd med å miste kontrollen over. Samtidig fylles han av en frykt for at verden rundt den lille familien er i oppløsning. Overalt ser han faresignalene: klimakrise og økologisk kollaps, terrorangrep og religiøs fanatisme. Mot Viljes råd går han stadig lenger i å forberede seg selv og sønnen på fremtiden han tror vil komme.
Forlag: Tiden
Utgitt: 2018
Sider: 316
Kilde: Leseeks
Jeg skal beskytte deg er en roman hvor forholdet mellom fedre og sønner er i fokus. Hovedpersonen Jon, er både far, sønn og sønnesønn, og ved hjelp av to innfallsvinkler skisses det opp et bilde som inneholder frykt, redsler og dyp kjærlighet.
Andreas på fem har arvet sin fars mørkeredsel. Jon var også et forsiktig barn og minnes denne siden av seg selv som barn, med gru. En uheldig situasjon i barnehagen gir ham litt fri, og i disse dagene tar han sønnen med på en lang og strabasiøs tur i skogen. Jon lar Andreas få kjenne på smerte, han gir ham tid til å takle sin egen sorg og redsel, men det skinner alltid gjennom at disse "prøvelsene" er tuftet på kjærlighet.
Men, Jon er litt uberegnelig, og siden jeg aldri helt greier å stole på ham, ligger det en nerve i teksten som gjør romanen til noe mye mer, enn en skildring av menneskelige relasjoner. Vi skjønner etterhvert hvilken påvirkning Jons far og farfar har hatt på måten Jon vil være sammen med Andreas. Vi hører også om hvordan nyheten om terrorangrepet påvirker Jon, og om hendelsene i Zimbabwe for fem år siden, som har preget ham sterkt.
Birger Emanuelsen gjør et dypdykk inn i menneskesinnet i denne romanen, og det han avslører er ikke til å kimse av. Han bruker et fint språk, men det er ikke måten han strukturerer setningene som gjør inntrykk, det er det han sier.
Denne romanen traff meg midt i hjertet, jeg heiet på Jon og hans måte å "ta tyren ved hornene", samtidig som jeg var svett med tanken på at han kanskje var en udetonert bombe. Les den, du kommer ikke til å angre!