Codex av Tom Egeland

Er du klar for thriller nummer 8 med Bjørn Beltø i hovedrollen? Nå er boken i alle fall ute, og selv om jeg var "så der..." til forrige bok, benyttet jeg meg av en helg med mye kjøring, og fikk hørt de innledende timene av Codex.

Fra forlagets intro:
Codex er et nytt dramatisk kriminalmysterium der en to tusen år gammel kodeks, Jesu tornekrone, og en teologisk konflikt som vil rokke ved vår forståelse av kristendommen, er noen av ingrediensene.

Flere uhyggelige hendelser følger i kjølvannet av funnet av kodeksen og tornekronen. Det er tydelig at noen overvåker Beltø, og at de er villige til å gå svært langt for å sikre seg makten over avsløringene kodeksen kan bringe frem i lyset.

Forlaget får ha meg unnskyldt for min omskriving av deres introduksjon av boken. De røpet alt for mye av handlingen, også ting som ikke skjer før over halvveis, det som står igjen røper ingenting.

Er du en av de som har lest/hørt de syv forrige bøkene om Bjørn Beltø, og ivrer etter mer av det samme, så er det bare til å hive seg rundt og lese Codex. Romanen er bygget opp av to historier, en i nåtid og en fra 1944. Disse to historiene har i begynnelsen ingenting med hverandre å gjøre, men sammenhengen viser seg naturlig nok etterhvert.

Vi befinner oss ved en arkeologisk utgraving i Roma, hvor Bjørn Beltø har blitt hyret av et institutt i London, som en slags kontrollør. Det er mange som vil ha et ord med i laget, og i første del av boken diskuteres opp og i mente, kontrakter, avtaler og hvem som faktisk skal ha det de har funnet i denne sakrofagen til pave Lucas.

I den andre historien, den fra 1944 møter vi kriminalinspektør Giovanni Larco. Mens spenningskurven daler, blir vi kjent med ham ganske så inngående. Dette er historien om et ungt kjærestepar som sniker seg inn i en nedlagt, forfallen kirke, og finner et lik.

Noen utydelige overganger gjør lyttingen forvirrende, mens jeg like etter har notert meg at teksten er pedagogisk, overtydelig og full av gjentakelser, som om leseren antas å ikke henge med i svingene. Logiske brister dukker det opp mange av, som at Windthorpes sjef ikke var informert om at de hadde funnet codexen og tornekronen, men han fikk allikevel rekvirert et fly fra Roma til London.

Bjørn Beltø er den mest naive superhelten jeg har møtt. Han blir kidnappet og avhørt med løgndetektortest, han blir stoppet i tollen og avhørt, og når han kommer hjem til Norge har det vært noen i leiligheten hans. Med tanke på dramatikken i London (vil ikke røpe noe) så er det merkverdig at han svinser rundt og ikke trekker noen slutninger.

Denne thrilleren inneholder det meste, politi i mange land, CIA, en Saudi Arabisk sjeik, vi får lære litt om bibelen, kristendommen og beslutninger som ble tatt i år 64 av Julius Cæsar som har påvirket alle lands religioner. En hit and run og relikviene som forsvant, utgjør krim delen av denne historien, og dette får vi svar på til sist. Ellers består handlingen av mye fagteori innen teologi og arkeologi, noe som ikke fenget meg så veldig, og som la en demper på fremdriften. Jeg hang meg opp i alle repetisjonene, så har du sett en turgåer som småkjefter ut i luften, så var det bare meg.

Fra media har jeg fått med meg at Codex har blitt godt mottatt, og jeg kan ikke annet enn å undre meg over om folk ikke har lest de første 5 bøkene i serien, for dette her er jo bare mer av det samme. Dette blir i alle fall mitt siste møte med albinoen Bjørn Beltø.

Les gjerne andre bloggeres tanker om boken, for vi er langt fra enige alltid: Artemisia, Skrivehula og Reidars