Debutanten Marte Magnusdotter Solem er kanskje kjent for andre fra tv-serier og film. Det viser seg at hun også har en god penn, for debutromanen hennes likte jeg godt.
![]()
Forlaget om handlingen:
Silje har flytta fram og tilbake mellom foreldrene siden hun var liten og har måttet tilpasse seg to ulike hjem. Nå har hun omsider blitt voksen og opplever sin første store forelskelse i Eirik. Med ham forestiller hun seg at hun kan bli den hun ønsker å være. Hun tar ham med til familiens sommerhus og tror de skal ha noen dager helt for seg selv. Men etter ett døgn kommer faren med ny kone, barn og svoger. En rekke anstrengende, morsomme og såre situasjoner utspiller seg fortløpende i noen intense sommerdøgn. Ingenting blir slik Silje planla, og gradvis svekkes forestillingen om at hun kan frigjøre seg fra den rollen hun alltid har hatt.
Hovedpersonen i denne romanen er fremdeles fanget av foreldrenes bånd, og det er hennes litt forvirrede tanker og følelser vi tar del i her. Jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg godt igjen i mange av episodene hun går gjennom, selv om det begynner å bli en stund siden jeg var tjue år.
Romanen er glimrende skrevet, Solem bruker et direkte språk, som uten fixfaxerier berører de rette strengene. Her er god utvikling i teksten, og noen karakterer i bakgrunnen får spenningskurven til å peke oppover.
Silje jobber med å løsrive seg fra en litt kravstor mor, og har også en far som fremstår som tafatt, men han er nok bare litt mer introvert enn de andre. Selv om jeg irriterer meg over at han ødelegger ferien for Silje, kjenner jeg meg igjen i hans behov for å trekke seg vekk fra de andre, og tilgir ham dette.
Dette er en roman hvor ungdommens første forelskelse er bakgrunnsbildet, men det er ingen søt historie som ender lykkelig. Jeg lot meg imponere over observasjonene som blir gjort, disse relasjonene mellom familiemedlemmer, og ikke minst Siljes respekt og kjærlighet til den avdøde bestemoren.
Silje har flytta fram og tilbake mellom foreldrene siden hun var liten og har måttet tilpasse seg to ulike hjem. Nå har hun omsider blitt voksen og opplever sin første store forelskelse i Eirik. Med ham forestiller hun seg at hun kan bli den hun ønsker å være. Hun tar ham med til familiens sommerhus og tror de skal ha noen dager helt for seg selv. Men etter ett døgn kommer faren med ny kone, barn og svoger. En rekke anstrengende, morsomme og såre situasjoner utspiller seg fortløpende i noen intense sommerdøgn. Ingenting blir slik Silje planla, og gradvis svekkes forestillingen om at hun kan frigjøre seg fra den rollen hun alltid har hatt.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018
Sider: 208
Kilde: Leseeks/Kindle
Hovedpersonen i denne romanen er fremdeles fanget av foreldrenes bånd, og det er hennes litt forvirrede tanker og følelser vi tar del i her. Jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg godt igjen i mange av episodene hun går gjennom, selv om det begynner å bli en stund siden jeg var tjue år.
Romanen er glimrende skrevet, Solem bruker et direkte språk, som uten fixfaxerier berører de rette strengene. Her er god utvikling i teksten, og noen karakterer i bakgrunnen får spenningskurven til å peke oppover.
Silje jobber med å løsrive seg fra en litt kravstor mor, og har også en far som fremstår som tafatt, men han er nok bare litt mer introvert enn de andre. Selv om jeg irriterer meg over at han ødelegger ferien for Silje, kjenner jeg meg igjen i hans behov for å trekke seg vekk fra de andre, og tilgir ham dette.
Dette er en roman hvor ungdommens første forelskelse er bakgrunnsbildet, men det er ingen søt historie som ender lykkelig. Jeg lot meg imponere over observasjonene som blir gjort, disse relasjonene mellom familiemedlemmer, og ikke minst Siljes respekt og kjærlighet til den avdøde bestemoren.
Gratulerer med en fantastisk debutroman, jeg gleder meg til fortsettelsen!