Anne Helene Guddal har gitt ut to diktsamlinger og en roman tidligere. Jeg har ikke lest noe av henne før, men likte godt det jeg leste i Nøkkerosene.
![]()
Forlaget om handlingen:
Nøkkerosene er en roman som i dagboksform beskriver hverdagslige hendelser og observasjoner. Etter et sykehusopphold flytter jeg-personen hjem til sin mor. Romanen handler om skamfølelsen knyttet til det å være avhengig av hjelp fra sine nærmeste i voksen alder, men også kjærligheten. Underveis stiller jeg-personen seg eksistensielle spørsmål, blant annet om nye omgivelser vil gjøre det lettere å tenke på nye måter, og om det er mulig å bli et bedre menneske for seg selv og dem man er glad i.
Forlag: Kolon
Utgitt: 2018
Sider: 96
Kilde: Leseeks
Romanen har et naturalistisk tilsnitt, siden mange av de korte historiene handler om liv i naturen, som brunsnegl, stålorm, frosk, fisk, blomster, bær og veps. Fortellerstemmen vår er ikke spesielt fortrolig med naturen, noe som kommer frem i betraktningene hennes.
Hun forblir anonym til boken nesten er slutt, da niesen hennes røper navnet. Karakterbyggingen er formet på denne måten, i begynnelsen vet vi ingenting, men i løpet av de 96 korte sidene får vi noen omriss av hvem hun er. Selv syntes jeg det var en fin reise, og vil ikke røpe noe, men oppfordre til å lese med et åpent sinn.
Tematikken i romanen dreier seg rundt psykisk sykdom, om mangel på selvkontroll, om passivisering og ensomhet. Hun skildrer en lykkelig barndom, og kjærlige foreldre, så det er ikke en traurig og trist historie dette her, men en med håp og mestring som grunntone.
Avslutningsvis henledes tankene våre til tradisjonene med liljeføtter og korsetter, skjønnhetsidealer som gjorde kvinner hjelpeløse og ufrie. Frihet er et gjennomgående tema, i romanen, muligens i litt andre former enn det man vanligvis møter på.
Jeg likte Nøkkerosene godt, til tross for at den ble lest på 70 minutter, og jeg egentlig ikke kom under huden på hovedpersonen. Her er ingen direkte handlingsforløp og mangelen på spenningskurve gjorde at en eventuell nerve i teksten uteble. Jeg satt i ro i de minuttene det tok å lese, så noe må ha fenget meg.
Nøkkerosene er en roman som i dagboksform beskriver hverdagslige hendelser og observasjoner. Etter et sykehusopphold flytter jeg-personen hjem til sin mor. Romanen handler om skamfølelsen knyttet til det å være avhengig av hjelp fra sine nærmeste i voksen alder, men også kjærligheten. Underveis stiller jeg-personen seg eksistensielle spørsmål, blant annet om nye omgivelser vil gjøre det lettere å tenke på nye måter, og om det er mulig å bli et bedre menneske for seg selv og dem man er glad i.
Forlag: Kolon
Utgitt: 2018
Sider: 96
Kilde: Leseeks
Romanen har et naturalistisk tilsnitt, siden mange av de korte historiene handler om liv i naturen, som brunsnegl, stålorm, frosk, fisk, blomster, bær og veps. Fortellerstemmen vår er ikke spesielt fortrolig med naturen, noe som kommer frem i betraktningene hennes.
Hun forblir anonym til boken nesten er slutt, da niesen hennes røper navnet. Karakterbyggingen er formet på denne måten, i begynnelsen vet vi ingenting, men i løpet av de 96 korte sidene får vi noen omriss av hvem hun er. Selv syntes jeg det var en fin reise, og vil ikke røpe noe, men oppfordre til å lese med et åpent sinn.
Tematikken i romanen dreier seg rundt psykisk sykdom, om mangel på selvkontroll, om passivisering og ensomhet. Hun skildrer en lykkelig barndom, og kjærlige foreldre, så det er ikke en traurig og trist historie dette her, men en med håp og mestring som grunntone.
Avslutningsvis henledes tankene våre til tradisjonene med liljeføtter og korsetter, skjønnhetsidealer som gjorde kvinner hjelpeløse og ufrie. Frihet er et gjennomgående tema, i romanen, muligens i litt andre former enn det man vanligvis møter på.
Jeg likte Nøkkerosene godt, til tross for at den ble lest på 70 minutter, og jeg egentlig ikke kom under huden på hovedpersonen. Her er ingen direkte handlingsforløp og mangelen på spenningskurve gjorde at en eventuell nerve i teksten uteble. Jeg satt i ro i de minuttene det tok å lese, så noe må ha fenget meg.
Bloggomtaler med mer handlingsbeskrivelse finner du på bloggen
Beathes bokhjerte og hos Ellikken!