Sauesankertanker - dikt av Torgeir Rebolledo Pedersen

Det var tittelen på denne diktsamlingen som trigget mitt ønske om å lese Torgeir Rebolledo Pedersen sin nye diktsamling. Jeg kan ikke skryte på meg å ha sanket sauer, men siden jeg er gift med en sauebondesønn, så jeg for meg akkurat hvordan disse sauesankertankene tok form. Omtalen er mitt bidrag til diktlesesirkelen på bloggen Artemisias verden i september.

Forlaget om diktsamlingen:
I Sauesankertanker finnes både sau, ku og ulv, flaggspett, dompap, pilfink, dødsbevissthet, forgjengelighet og begjær. En mann blar tilbake i minner om det som var, han skriver om å sanke og å bli sanket, om å gjete og å bli gjett, om trangen til å være et helt menneske i en hel verden.


Som ansvarlig
sauesanker
har jeg ingen grav
å tilby mitt kadaver
men som trommende
sjaman kan jeg gi
sauesjelen
etterliv
som ekko
fjellimellom


Dette er siste verset fra diktet som gir tittelen til denne diktsamlingen. Etter å ha lest diktene, først en gang fort, og så noen uker senere med mye mer ro i sjelen, vil jeg gjerne berømme holderen av denne pennen. Ikke at forfatteren trenger så mange godord fra meg, for Torgeir R. Pedersen er en dreven poet. Han debuterte i 1983, og har i tillegg til poesi skrevet innen mange andre spennende sjangere. Han har vært Norgesmester i slampoesi og blitt belønnet med Doblougprisen for sitt forfatterskap.

Med diktene i denne samlingen reiste jeg tilbake til de runde, myrlendte fjellene hvor jeg noen sommerdager, for mange år siden, var med og så til sauene. Ensomheten og roen i fjellet, når to stykker må gå etter hverandre på en smal sti, inviterer til akkurat sånne tanker som dette her. Å sette dem på papiret i riktig rekkefølge er en helt annen kunst.

Tankene og følelsene i denne diktsamlingen er av den mellommenneskelige sorten, selv om mange av diktene tar utgangspunkt i dyr og natur. Jeg likte godt styrken i Jegerhjerte, som begynner sånn:

Etter henne!
(brøler jeg til mitt begjærs sjåfør)

Der er du 
det er deg jeg mangler
typisk kvinne som så typisk alltid 
har dreid hodet om på meg

Eksistenser mellom var og er, er også et av mine favoritter fra denne samlingen, og nettopp vår måte å være i verden på, er et tema jeg fant igjen i flere av diktene til Pedersen. Å leve i nuet, å være til stede i det vi gjør, og akseptere det som skjer med oss i livet, skildres på en ettertenksom og fin måte.

Og Gud stiplet inn den smale sti
og rot på tvers
å snuble i

Sauesankertanker er skrevet i moll, men diktene er ikke dystre på noen måte. Jeg vil si at disse diktene kan være til god trøst, om du har snublet litt, og livet går deg i mot på noen måte.