Er du glad i Italias idylliske perler, stemninger, smaker og lukter, da er dette boken for deg. Selv om fortellingen starter i USA, så havner hovedpersonen Lili snart i Toscana, hvor hoveddelen av historien finner sted.
Lili er en vellykket karriere kvinne som har vært gift med Daniel i mange år. Det eneste hun ikke har lykkes med er å få barn. En dag oppdager hun et fotografi blant ektemannens saker, som kan tyde på at han på sine forretningsreiser til Toscana har skaffet seg en familie der.
Samtidig i Montevedova, blir vi kjent med "Strømpestoppernes hemmelige liga". En gjeng med hauggamle svartkledde enker, som har dannet en klubb, hvor de i fellesskap driver litt "Kirsten-giftekniv" blant ungdommen.
Dette er en historie som får munnen din til å løpe i vann. To av de gamle damene, Luciana og Violetta baker Cantucci, en form for Biscotti, som de er eksperter på. Beskrivelsen av hvordan de går frem, fikk meg til å handle inn til min egen biscottibakst. Av en eller annen grunn kom jeg også hjem med grappa, pecorino, mozarella, basilikum og en mengde andre godsaker fra butikken, som har smak og lukt i fokus.
De kan dette med mat og nytelse, italienerne, og det er ikke fritt for at jeg pustet dypt og rolig og hadde ekstra lave skuldre, da jeg leste boken.
Historien var artig, litt "Potensgiverne"-aktig kanskje, men det ble ikke for dumt. Handlingen tok stadig vekk noen uventede vendinger, som gjorde at det var mer enn den gode stemningen som fikk meg til å like boken.
Smakebiten jeg ikke ville sagt nei-takk til:
Signora Benedicti er berømt for sin crostata di more, sa han. Jeg ber henne hele tiden om å lage det, men som regel overhører hun meg. Men altså i dag, så vær så god!
Han skjøv et stykke av den mørke, duftende paien over frokostbenken til Lily, som til sin overraskelse kjente at hun fikk vann i munnen ved synet.
- Jeg beklager, men jeg pleier ikke å spise dessert, sa hun.
- Men, dette er frokost!
- Vel, jeg pleier spesielt ikke å spise dessert til frokost.
- Hvis du skal være i Italia, Lily, må du forstå at vi spiser dessert hele dagen.
Lili er en vellykket karriere kvinne som har vært gift med Daniel i mange år. Det eneste hun ikke har lykkes med er å få barn. En dag oppdager hun et fotografi blant ektemannens saker, som kan tyde på at han på sine forretningsreiser til Toscana har skaffet seg en familie der.
Samtidig i Montevedova, blir vi kjent med "Strømpestoppernes hemmelige liga". En gjeng med hauggamle svartkledde enker, som har dannet en klubb, hvor de i fellesskap driver litt "Kirsten-giftekniv" blant ungdommen.
Dette er en historie som får munnen din til å løpe i vann. To av de gamle damene, Luciana og Violetta baker Cantucci, en form for Biscotti, som de er eksperter på. Beskrivelsen av hvordan de går frem, fikk meg til å handle inn til min egen biscottibakst. Av en eller annen grunn kom jeg også hjem med grappa, pecorino, mozarella, basilikum og en mengde andre godsaker fra butikken, som har smak og lukt i fokus.
De kan dette med mat og nytelse, italienerne, og det er ikke fritt for at jeg pustet dypt og rolig og hadde ekstra lave skuldre, da jeg leste boken.
Historien var artig, litt "Potensgiverne"-aktig kanskje, men det ble ikke for dumt. Handlingen tok stadig vekk noen uventede vendinger, som gjorde at det var mer enn den gode stemningen som fikk meg til å like boken.
Smakebiten jeg ikke ville sagt nei-takk til:
Signora Benedicti er berømt for sin crostata di more, sa han. Jeg ber henne hele tiden om å lage det, men som regel overhører hun meg. Men altså i dag, så vær så god!
Han skjøv et stykke av den mørke, duftende paien over frokostbenken til Lily, som til sin overraskelse kjente at hun fikk vann i munnen ved synet.
- Jeg beklager, men jeg pleier ikke å spise dessert, sa hun.
- Men, dette er frokost!
- Vel, jeg pleier spesielt ikke å spise dessert til frokost.
- Hvis du skal være i Italia, Lily, må du forstå at vi spiser dessert hele dagen.
Vil du ha flere smakebiter, søte eller ei, ta gjerne turen innom bloggen
Flukten fra virkeligheten, hvor Mari har forent oss for å utveksle lesetips.