Tore Kvæven er en sauebonde og lærer, som i 2011 debuterte som forfatter med romanen Hard er mitt lands lov. Etter å ha lest hans andre roman som kom ut i år, drister jeg meg til å tippe at det er historielærer han er, for Når landet mørknar er skrevet med stor innsikt i hvordan livet på Grønland var i brytningen mellom vikingtiden og middelalderen.
![]()
Forlaget om boken:
Året er 1293. Den unge guten Arnar Vilhjalmson ror i si første kvalrossjakt. Etter jakta står der ei jente framfor han. Ho kastar eit blikk på dyret han har felt. Blikket hennar er trassig, og orda er hånande. Etterpå snur ho seg og spring, utan å sjå seg tilbake. Ho heiter Eir.
I den norrøne Vesterbygda på Grønland har ei uro snike seg inn. Kvalrossen som gjorde folket her rike, har trekt seg unna. Skipa som segla hit frå Noreg og Island for å drive handel, er sjeldnare å sjå. Grønlendingane sine eigne farkostar er i forfall. Menneska spør seg: Er dette dei siste tider?
Når landet mørknar er en stor roman, den er handlingsmettet og til tider ganske så spennende. Vi tas med til en periode hvor det ser ut som om Grønland ikke er liv laga. Handelsskipene fra Norge og Island kommer ikke lenger, sult og kulde tar livet av menneskene som sliter for å fø på buskap og holde husene tett for vær og vind. De vil ikke alltid hverandre vel disse menneskene, ære og makt står ofte i veien for det som kunne vært livgivende samarbeid.
I en periode finnes her en sekundærhandling som omhandler inuitten Amartiv og hans tøffe liv, men det er hovedpersonen Arnar som bærer frem historien. Han har bein i nesen, en egen vilje og sterk tro på seg selv. Han vil skape seg et liv, uavhengig av gården han og faren bor på, og går fryktløst frem mot de som mener å ha makt over ham. Personportrettene er livaktige, og hver enkelts personlighet sier noe om beveggrunner og følelser som ligger til grunn for avgjørelser som taes. At de ofte tier om ting som skulle vært snakket om, gir utfordringer i livet til flere enn Arnar.
Det er med respekt for natur, skikker og andre menneskers tro og tradisjoner Kvæven forteller denne historien, som er grusom og hjertevarmende på en og samme tid. Bjørn, sel og hai får sin egen stemme, som gir romanens naturskildringer ytterligere liv.
Arnar følger sin egen ledestjerne gjennom livet, han er rettferdig i et samfunn som setter ære og hevn høyere enn loven, så selv om han kommer gjennom mange strabaser så går det ikke så bra. Det er en mørk fortelling dette her, fra et mørkt kapittel i verdenshistorien, grøsselig bra skrevet av Tore Kværven, så jeg anbefaler gjerne boken videre!
Året er 1293. Den unge guten Arnar Vilhjalmson ror i si første kvalrossjakt. Etter jakta står der ei jente framfor han. Ho kastar eit blikk på dyret han har felt. Blikket hennar er trassig, og orda er hånande. Etterpå snur ho seg og spring, utan å sjå seg tilbake. Ho heiter Eir.
I den norrøne Vesterbygda på Grønland har ei uro snike seg inn. Kvalrossen som gjorde folket her rike, har trekt seg unna. Skipa som segla hit frå Noreg og Island for å drive handel, er sjeldnare å sjå. Grønlendingane sine eigne farkostar er i forfall. Menneska spør seg: Er dette dei siste tider?
Når landet mørknar er en stor roman, den er handlingsmettet og til tider ganske så spennende. Vi tas med til en periode hvor det ser ut som om Grønland ikke er liv laga. Handelsskipene fra Norge og Island kommer ikke lenger, sult og kulde tar livet av menneskene som sliter for å fø på buskap og holde husene tett for vær og vind. De vil ikke alltid hverandre vel disse menneskene, ære og makt står ofte i veien for det som kunne vært livgivende samarbeid.
I en periode finnes her en sekundærhandling som omhandler inuitten Amartiv og hans tøffe liv, men det er hovedpersonen Arnar som bærer frem historien. Han har bein i nesen, en egen vilje og sterk tro på seg selv. Han vil skape seg et liv, uavhengig av gården han og faren bor på, og går fryktløst frem mot de som mener å ha makt over ham. Personportrettene er livaktige, og hver enkelts personlighet sier noe om beveggrunner og følelser som ligger til grunn for avgjørelser som taes. At de ofte tier om ting som skulle vært snakket om, gir utfordringer i livet til flere enn Arnar.
Det er med respekt for natur, skikker og andre menneskers tro og tradisjoner Kvæven forteller denne historien, som er grusom og hjertevarmende på en og samme tid. Bjørn, sel og hai får sin egen stemme, som gir romanens naturskildringer ytterligere liv.
Arnar følger sin egen ledestjerne gjennom livet, han er rettferdig i et samfunn som setter ære og hevn høyere enn loven, så selv om han kommer gjennom mange strabaser så går det ikke så bra. Det er en mørk fortelling dette her, fra et mørkt kapittel i verdenshistorien, grøsselig bra skrevet av Tore Kværven, så jeg anbefaler gjerne boken videre!
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2018
Sider: 452
Kilde: Leseeks