Det er lenge siden en bok har blitt diskutert i media på den måten Arv og miljø ble for en tid tilbake. Bokbloggerne leste og samleste, for boken hennes ble stemt frem til å komme på kortlisten til den gjeve Bokbloggprisen i 2016. Nå er det tid for teaterversjonen av romanen, og i forkant av teaterstykket, inviterte DnS til lørdagskafè hvor regissør Kjersti Horn og skuespiller Kjersti Elvik ble intervjuet av forfatter Inger Merete Hobbelstad.
Kjersti Elvik ble håndplukket til å spille Bergljot, da DnS bestemte seg for å lage en sceneversjon av den omstritte romanen Arv og miljø. Jeg skal ikke se stykket før i slutten av november, men har sett Elvik i aksjon mange ganger, og tenker hun er perfekt for rollen!
Denne lørdagen var det igjen stappfullt i baren på DnS, så vi var mange som fikk en smakebit på hva vi kan forvente oss når stykket har premiere på kommende onsdag. De to Kjerstiene prøvde etter beste evne å dele sine tanker rundt rolletolkning og iscenesettelse, noe som naturlig nok ikke er lett når en blir dradd ut av prøvene slik disse to ble denne formiddagen.
Selv setter jeg stor pris på en scene uten for mange dører, så når vi fikk høre at publikum vil komme til et temmelig ribbet scenegulv, kom det en liten mental applaus inni hodet mitt. Horn kunne også fortelle om jobben som var gjort med å kutte i teksten, hvordan de har valgt hvilke scener i boken de vil fremheve. Arv og miljø er et teksttungt stykke, så Elvik som spiller den ledende karakteren Bergljot har gjort en formidabel puggejobb. Den ene monologen er på fire (!) sider, jeg kjenner allerede at jeg kommer til å holde pusten når den scenen kommer.
Kjersti Elvik sa litt om hvordan hun opplevde Bergljot i boken, og hvordan hennes versjon blir. De snakket også om tematikken i boken, som handler om kjærlighet, det å bli sett og ikke minst om skam. Her diskuteres de nedrige følelsene vi alle kan ha av og til, disse barnefølelsene som vi voksne skal holde oss for god til. Mellommenneskelige forhold, som at en forelder kan være nærmere knyttet til et av barna sine, er annen av de tabubelagte problemstillingene som løftes frem i sceneversjonen.
Jeg er enig med Kjersti og Kjersti i at det er mye å kjenne seg igjen i, i denne romanen, til tross for at jeg aldri har vært i den situasjonen de er oppi.
Det er to år siden jeg leste boken, men etter denne kunstnersamtalen kribler jeg etter å lese boken på nytt. Jeg har fått en ny forståelse at tematikken, av dynamikken karakterene imellom og ser endelig helt klart hvilken genial roman det er Vigdis Hjorth har skrevet.
 |
| Kjersti Horn og Kjersti Elvik |
Denne lørdagen var det igjen stappfullt i baren på DnS, så vi var mange som fikk en smakebit på hva vi kan forvente oss når stykket har premiere på kommende onsdag. De to Kjerstiene prøvde etter beste evne å dele sine tanker rundt rolletolkning og iscenesettelse, noe som naturlig nok ikke er lett når en blir dradd ut av prøvene slik disse to ble denne formiddagen.
Selv setter jeg stor pris på en scene uten for mange dører, så når vi fikk høre at publikum vil komme til et temmelig ribbet scenegulv, kom det en liten mental applaus inni hodet mitt. Horn kunne også fortelle om jobben som var gjort med å kutte i teksten, hvordan de har valgt hvilke scener i boken de vil fremheve. Arv og miljø er et teksttungt stykke, så Elvik som spiller den ledende karakteren Bergljot har gjort en formidabel puggejobb. Den ene monologen er på fire (!) sider, jeg kjenner allerede at jeg kommer til å holde pusten når den scenen kommer.
Kjersti Elvik sa litt om hvordan hun opplevde Bergljot i boken, og hvordan hennes versjon blir. De snakket også om tematikken i boken, som handler om kjærlighet, det å bli sett og ikke minst om skam. Her diskuteres de nedrige følelsene vi alle kan ha av og til, disse barnefølelsene som vi voksne skal holde oss for god til. Mellommenneskelige forhold, som at en forelder kan være nærmere knyttet til et av barna sine, er annen av de tabubelagte problemstillingene som løftes frem i sceneversjonen.
Jeg er enig med Kjersti og Kjersti i at det er mye å kjenne seg igjen i, i denne romanen, til tross for at jeg aldri har vært i den situasjonen de er oppi.
Det er to år siden jeg leste boken, men etter denne kunstnersamtalen kribler jeg etter å lese boken på nytt. Jeg har fått en ny forståelse at tematikken, av dynamikken karakterene imellom og ser endelig helt klart hvilken genial roman det er Vigdis Hjorth har skrevet.
Masse lykke til med premieren på onsdag!