Og hvem er så disse klassikerne? Selv har jeg lenge jobbet med å "knekke diktkoden", og opplever fremdeles nedturer og mangel på tålmodighet. Høyt lesetempo og en evigvarende stor bunke med uleste bøker, gjør at jeg hele tiden må jobbe med å sette ned farten og beholde oppmerksomheten på det jeg leser her og nå.
Når jeg skulle velge en klassiker, så fant jeg ingenting i mine utallige hyller. Nå skal det sies at jeg har rensket grundig ut i det siste, så de bøkene jeg mente jeg hadde har nok blitt med i noen av de utallige kassene som har gått til Fretex det siste året.
Da jeg ytret mitt behov hjemme hos mamma og pappa, kom sistnevnte opp med en liten tass av en bok. Den heter NORSKE DIKT av berømte forfattere og ble gitt ut av Samlerens bokklubb for lenge, lenge siden. Intet årstall var å finne inne i boken, men den ser gammel ut.
Boken har tatt for seg syv diktere, hvor hver dikter har blitt sitert med 2-6 dikt. Denne gjengen er nok kjent for de fleste, alle mennene levde på 1800-tallet selv om tre av dem fikk feiret det nye århundret. Av ren nysgjerrighet noterte jeg meg også hvor de er født, og det er artig å se at de som ble blant de store dikterne i Norge kom fra vidt forskjellige steder i landet.
Jeg vet av romaner jeg har lest at flere av disse herremennene møttes, men tenk om noen kunne skrevet en kunstroman lagt til f.eks. 1840 hvor alle får en liten rolle! Sjekk ut hvor gamle hver enkelt var da, og tenk deg hvilken rolle han kunne fått...
Slutt på drømmerier, her kommer diktene. For å lage litt mer gøy ut av det, velger jeg meg et vers fra hver av de syv dikterne. Jeg stokker om på sulamitten, også kan du jo gjette da, hvem som har skrevet hva. Det er ikke lov å google!
1) Da vaktes den trætte Sover,
men laae dog i Drømmens halv;
et Klageskrig Egnen over
endnu i hans Øre skjalv.
2) Skal alle ganga med kvita Hender,
som kjem det Armod i manga Grender.
Skal Guten grava og stræva hardt,
so verder Neven vel hardt og svart.
3) Og så - ja så
er jeg hendes mand,
og hun min
patenterende kone.
Ordentlig patent
vil jeg ha.
4) Gyldenlak før du din Glands har tabt,
da er jeg Det hvoraf Alt er skabt;
ja før du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
5) Det fyrste, du hever at gjera, Mann
det er at døy,
naar ikki lenger du elska kann
den fagre Møy.
6) Nu jeg lokker til.
Er det mer du vil?
Tonene tilbake trille,
lokker meg og ler,
ville du meg mer?
Aftnen er så varm og stille
7) Se sæterjenten lydløs stå
i glød og skygger svøbt.
Den alvors-alf, hun stirrer på,
har intet ordlag døbt.
Hun ve ej selv hvor langt han vil,
så lidt hun ved hans navn;
men under lur og bjældespil
det bærer bort i slofalds ild; -
mon tro, der finnes havn? -
For disse dikterne på 1800-tallet var det rim og rytme som gjaldt. Denne forutsigbarheten hjelper meg gjennom diktene, og med litt hjemmelaget gløgg i kroppen, en sein søndagskveld ble Henrik Ibsens lange dikt Terje Vigen en fin avslutning på helgen.
Når jeg skulle velge en klassiker, så fant jeg ingenting i mine utallige hyller. Nå skal det sies at jeg har rensket grundig ut i det siste, så de bøkene jeg mente jeg hadde har nok blitt med i noen av de utallige kassene som har gått til Fretex det siste året.
Da jeg ytret mitt behov hjemme hos mamma og pappa, kom sistnevnte opp med en liten tass av en bok. Den heter NORSKE DIKT av berømte forfattere og ble gitt ut av Samlerens bokklubb for lenge, lenge siden. Intet årstall var å finne inne i boken, men den ser gammel ut.
 |
| Hvem kan jeg ha valgt til å illustrere innlegget? |
Jeg vet av romaner jeg har lest at flere av disse herremennene møttes, men tenk om noen kunne skrevet en kunstroman lagt til f.eks. 1840 hvor alle får en liten rolle! Sjekk ut hvor gamle hver enkelt var da, og tenk deg hvilken rolle han kunne fått...
Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910) Kvikne
Henrik Ibsen (1828 - 1906) Skien
Sigbjørn Obstfelder (1866 - 1900) Stavanger
Aasmund Olavson Vinje (1818 - 1870) Vinje
Johan Sebastian Welhaven (1807 - 1873) Bergen
Henrik Wergeland (1808 - 1845) Kristiansand
Ivar Aasen (1813 - 1896) Ørstad
Slutt på drømmerier, her kommer diktene. For å lage litt mer gøy ut av det, velger jeg meg et vers fra hver av de syv dikterne. Jeg stokker om på sulamitten, også kan du jo gjette da, hvem som har skrevet hva. Det er ikke lov å google!
1) Da vaktes den trætte Sover,
men laae dog i Drømmens halv;
et Klageskrig Egnen over
endnu i hans Øre skjalv.
2) Skal alle ganga med kvita Hender,
som kjem det Armod i manga Grender.
Skal Guten grava og stræva hardt,
so verder Neven vel hardt og svart.
3) Og så - ja så
er jeg hendes mand,
og hun min
patenterende kone.
Ordentlig patent
vil jeg ha.
4) Gyldenlak før du din Glands har tabt,
da er jeg Det hvoraf Alt er skabt;
ja før du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
5) Det fyrste, du hever at gjera, Mann
det er at døy,
naar ikki lenger du elska kann
den fagre Møy.
6) Nu jeg lokker til.
Er det mer du vil?
Tonene tilbake trille,
lokker meg og ler,
ville du meg mer?
Aftnen er så varm og stille
7) Se sæterjenten lydløs stå
i glød og skygger svøbt.
Den alvors-alf, hun stirrer på,
har intet ordlag døbt.
Hun ve ej selv hvor langt han vil,
så lidt hun ved hans navn;
men under lur og bjældespil
det bærer bort i slofalds ild; -
mon tro, der finnes havn? -
For disse dikterne på 1800-tallet var det rim og rytme som gjaldt. Denne forutsigbarheten hjelper meg gjennom diktene, og med litt hjemmelaget gløgg i kroppen, en sein søndagskveld ble Henrik Ibsens lange dikt Terje Vigen en fin avslutning på helgen.