Når barnet ditt ikke vil leve lenger av Knut Røneid

Denne boken er en fars tanker og erfaringer av hvordan det kan oppleves når et barn avslutter sitt eget liv. Han er modig og utrolig tøff som har greid å sette ord på dette vondeste av alt et menneske kan få kastet over seg i livet.

Knut Røneid er ingen forfatter, men har hatt et behov for å dele sine følelsesmessige og praktiske erfaringer med andre. Målgruppen er andre i samme båt, men som de empatiske vesenene vi er, har vi ikke vont av å sette oss inn i hvordan denne skjebnen kan føles.

Hvert år velger ca 550 mennesker å avslutte livet. Det er mange flere dødsfall enn de vi ser etter trafikkulykker eller narkotikaoverdoser til sammen. I og med at hvert selvmord utløser mange etterlatte i sorg, og sorgen ikke "går over" på et år, så er det mange mennesker dette angår direkte.
Kristoffer Røneid tok livet av seg i 2015, og i denne boken forteller faren om livet hans, om den tragiske hendelsen og om alt som skjedde etterpå.

I sin skildring av denne brutale omveltningen i livene deres, skriver Røneid helt saklig og befriende usentimentalt. Dette er ikke noe følelsesmessig vrøvl, selv om mine følelser innimellom gjorde kolbøtte og tårene til tider strømmet fritt.

Etter å ha fått skildret hvordan han fant sin sønn død, deler han med oss sine tanker om døden og skildrer åpent sitt, og også Kristoffers livssyn. Han er tro til sitt ateistiske syn på liv og tro, noe som senere skal vise seg å gi ham litt av en utfordring.

Vi får høre om Kristoffers siste år, om hvordan han endret seg etter at han opplevde en tung motbør i livet. Det kan for de fleste sikkert være vanskelig å forstå hvordan en ungdom kan ta livet av seg, "bare" fordi han fikk inndradd førerkortet for et år. I denne boken forklarer hans far oss dette, på en sånn måte at vi andre kan forstå det.

I boken skildres tiden både før og etter selvmordet, vi hører om alt det praktiske som skal ordnes, om familie og naboer som stiller opp, og om egne og andres reaksjoner.

Hans møter med det offentlige fikk blodet mitt til å bruse. Er det mulig å være så følelsesløs som disse kommunale og statlige instansene er? Selv skjønner jeg ikke at han hadde krefter til å ta alle kampene som måtte tas, men for hans egen sjelefred, var det nok ingen vei utenom.

Når barnet ditt ikke vil leve lenger er bygget opp på en ryddig og logisk måte. Her møter vi en far som har noe han vil ha sagt, og det er innholdet i historien som er bokens styrke, ikke rettskrivning og språkbruk.