Forrige lørdag inviterte Bergen Offentlige Bibliotek til et seminar hvor tekster av Amalie Skram og Vigdis Hjorth ble sammenlignet.
Biblioteket om tematikken:
Amalie Skram og Vigdis Hjorth skriver begge om emner som har vært, og er, provoserende. De to forfatterne diskuterer kvinners seksualitet, sjalusi, moderskap, klassereise, smak og skam, og de er opptatt av forholdet mellom rollespill og autentisitet. Men hvor er likhetene og forskjellene i behandlingen av emnene? Og får vi en annen forståelse av Hjorth som forfatter når vi sammenligner henne med Skram? Kan vi få en bedre forståelse av Skrams aktualitet når vi leser henne opp mot Hjorth?
Etter at professor i Nordisk litteratur ved UiB hadde ønsket oss velkommen, ga hun ordet til Irene Engelstad, professor emeritus, UiO. Jeg hadde planlagt å lene meg tilbake og bare lytte, men Engelstad fenget fra første stund, så notater måtte tas allikevel.
Hennes foredrag vekslet mellom å fortelle om Skram, om hva og hvem hun leste, og om hvilke forbilder hun hadde. Hennes handlingsdrevne romaner går ofte psykoanalysen på klingen, selv om hun ikke kjente til Freud. Etter en liten presentasjon av Hjorth, begynte hun å sammenligne hvordan begge forfatterne skildrer kvinner og menns seksualitet.
Jeg så Arv og Miljø på DnS bare dager før arrangementet, så jeg hadde fått en nylig påminner av bokens handling. Det var en fryd å høre Engelstad påpeke likheter og forskjeller i forfatterskapene deres, hvordan drifter og begjær blir skildret, i lys av kvinnens skam for Amalie Skram sin del, og sett opp mot vårt moderne samfunn hos Vigdis Hjorth.
Kroppen utforskes som et objekt, kan kroppen være en arena for nytelse? Kjønnenes rolle i forfatterskapene ble belyst, og begge kvinnenes søken etter kunnskap ble satt under lupen. Et fantastisk foredrag, som surrer og går i hodet mitt ennå.
Etter dette var det klart for masterstudentene. De åtte studentene som i dag fikk hver sine 15 minutter i rampelyset, belyste ulike spørsmål innenfor tema. De var veldig flinke alle sammen, og hvert foredrag var forbausende forskjellig. Vi har sannelig mange flinke litteraturvitere på gang, det er gøy!
 |
| Foto: Biblioteket |
Biblioteket om tematikken:
Amalie Skram og Vigdis Hjorth skriver begge om emner som har vært, og er, provoserende. De to forfatterne diskuterer kvinners seksualitet, sjalusi, moderskap, klassereise, smak og skam, og de er opptatt av forholdet mellom rollespill og autentisitet. Men hvor er likhetene og forskjellene i behandlingen av emnene? Og får vi en annen forståelse av Hjorth som forfatter når vi sammenligner henne med Skram? Kan vi få en bedre forståelse av Skrams aktualitet når vi leser henne opp mot Hjorth?
Etter at professor i Nordisk litteratur ved UiB hadde ønsket oss velkommen, ga hun ordet til Irene Engelstad, professor emeritus, UiO. Jeg hadde planlagt å lene meg tilbake og bare lytte, men Engelstad fenget fra første stund, så notater måtte tas allikevel.
Hennes foredrag vekslet mellom å fortelle om Skram, om hva og hvem hun leste, og om hvilke forbilder hun hadde. Hennes handlingsdrevne romaner går ofte psykoanalysen på klingen, selv om hun ikke kjente til Freud. Etter en liten presentasjon av Hjorth, begynte hun å sammenligne hvordan begge forfatterne skildrer kvinner og menns seksualitet.
Jeg så Arv og Miljø på DnS bare dager før arrangementet, så jeg hadde fått en nylig påminner av bokens handling. Det var en fryd å høre Engelstad påpeke likheter og forskjeller i forfatterskapene deres, hvordan drifter og begjær blir skildret, i lys av kvinnens skam for Amalie Skram sin del, og sett opp mot vårt moderne samfunn hos Vigdis Hjorth.
Kroppen utforskes som et objekt, kan kroppen være en arena for nytelse? Kjønnenes rolle i forfatterskapene ble belyst, og begge kvinnenes søken etter kunnskap ble satt under lupen. Et fantastisk foredrag, som surrer og går i hodet mitt ennå.
 |
| Benedicte Araldsen snakker om sjalusi i Skrams novelle Post festum og Hjorths roman Om bare |
Etter dette var det klart for masterstudentene. De åtte studentene som i dag fikk hver sine 15 minutter i rampelyset, belyste ulike spørsmål innenfor tema. De var veldig flinke alle sammen, og hvert foredrag var forbausende forskjellig. Vi har sannelig mange flinke litteraturvitere på gang, det er gøy!