Det er mange år siden jeg først stiftet bekjentskap med Roar Sørensens forfatterskap. Hans krimserie fra Filippinene fremstår som noe helt for seg selv, med ekspolitietterforsker Stingo i førersetet for en spennende og sanselig historie med mye humor. Jeg har lest Magellans kors og Smertens aveny tidligere, og ser til min store forskrekkelse (og glede) at jeg har gått glipp av bok nummer tre Mørkets blod. Paradisets hjerte er altså den fjerde boken i en serie som jeg gjerne anbefaler videre.
Fra bakpå boken:
En nordmann, kjent under navnet «Gullhesten», dør under mystiske omstendigheter på Filippinene. Stingo får i oppdrag å finne ut hva som har skjedd.
Etterforskningen fører Stingo dypt inn i det norske miljøet på ferieøya Mactan. Mange har hatt motiv for å drepe Gullhesten, både den filippinske familien hans og nordmenn med kriminell fortid i Norge.
Skal Stingo finne ut hvem som står bak, må han ta et oppgjør både med norske venner og filippinske gangstere.
Forlag: Asiaforlaget
Utgitt: 2018
Sider: ebok
Kilde: Kjøpt selv
Fra bakpå boken:
En nordmann, kjent under navnet «Gullhesten», dør under mystiske omstendigheter på Filippinene. Stingo får i oppdrag å finne ut hva som har skjedd.
Etterforskningen fører Stingo dypt inn i det norske miljøet på ferieøya Mactan. Mange har hatt motiv for å drepe Gullhesten, både den filippinske familien hans og nordmenn med kriminell fortid i Norge.
Skal Stingo finne ut hvem som står bak, må han ta et oppgjør både med norske venner og filippinske gangstere.
Forlag: Asiaforlaget
Utgitt: 2018
Sider: ebok
Kilde: Kjøpt selv
Vi er på ferieøya Mactan hvor nordmannen Stein Inge Olsen har sitt tilhold. Det er mange andre nordmenn her, de fleste kan vel kalles som "gamle griser" som utnytter fattigdommen og de unge kvinnenes behov for å tjene penger. Den heller spesielle settingen for denne krimmen gir tankene et grøss, og som leser kan jeg innrømme at dette er et scenario jeg vet finnes, men aldri kommer til å oppleve.
Historien som utspiller seg er spennende, og den uredde Stingo strekker seg til det ytterste for å få til det han vil, i sin søken etter det han antar er Gullhestens morder. Plottet er intrikat, og samtidig som vi følger Stingos tankerekker og ferd rundt i omgivelsene, lærer vi om forholdene på Filippinene.
Karakteroppbyggingen er god, jeg ser for meg alle personene og skiller dem lett fra hverandre. Selv om de fleste har opp til flere kallenavn, og en ikke alltid vet hvem som er på lag med hvem, så går det ikke i surr.
Språket Roar Sørensen bruker er muntlig til tusen, her er det mye direkte tale som gjør boken rask og lett å lese. Han har en herlig humor og benytter seg av litterære referanser som er subtil nok til at det ikke blir påtrengende.
Dette er en velskrevet kriminalroman helt uten logiske brister eller annet å riste på hodet av. Etter å ha lest Paradisets hjerte føler jeg at jeg har fått i pose og sekk, både lærdom, latter og noen spennende timer, hvor det var bare til å klamre seg til Kindelen. Jeg har Mørkets blod liggende klar og går gladelig rett over på den. Boken anbefales på det varmeste!
Historien som utspiller seg er spennende, og den uredde Stingo strekker seg til det ytterste for å få til det han vil, i sin søken etter det han antar er Gullhestens morder. Plottet er intrikat, og samtidig som vi følger Stingos tankerekker og ferd rundt i omgivelsene, lærer vi om forholdene på Filippinene.
Karakteroppbyggingen er god, jeg ser for meg alle personene og skiller dem lett fra hverandre. Selv om de fleste har opp til flere kallenavn, og en ikke alltid vet hvem som er på lag med hvem, så går det ikke i surr.
Språket Roar Sørensen bruker er muntlig til tusen, her er det mye direkte tale som gjør boken rask og lett å lese. Han har en herlig humor og benytter seg av litterære referanser som er subtil nok til at det ikke blir påtrengende.
Dette er en velskrevet kriminalroman helt uten logiske brister eller annet å riste på hodet av. Etter å ha lest Paradisets hjerte føler jeg at jeg har fått i pose og sekk, både lærdom, latter og noen spennende timer, hvor det var bare til å klamre seg til Kindelen. Jeg har Mørkets blod liggende klar og går gladelig rett over på den. Boken anbefales på det varmeste!