Kazuo Ishiguro kom til England fra Japan da han var fem år gammel. Han debuterte som romanforfatter i 1982, og har siden den gang skrevet en rekke prisvinnende romaner. I 2017 vant han Nobelprisen i litteratur, og da valgte jeg å lese hans roman Never let me go, som er å finne i 1001-boken, noe også Resten av dagen er ☺
![]()
Forlaget om handlingen:
Resten av dagen handler om butleren Stevens som så å si har gått i arv på lord Darlingtons gods.
Nå har en amerikaner overtatt godset, og tilbyr Stevens noen dagers ferie. Målløs tar ham imot tilbudet og legger ut i retning Miss Kenton, den gamle husholdersken som hadde forlatt dem så brått. Mens han kjører, tenker han tilbake på sitt butlerliv. Det hadde aldri falt ham inn å stille spørsmål ved tilværelsens prinsipper; hans kall var å pusse og polere, og administrere andres lydløse, knirkefrie og spørsmålsløse flid.
Mens Steven begynner å tvile på sin egen uklanderlige holdningsløshet, nærmer han seg gjensynet med Miss Kenton, og samtidig trenger plagsomme tanker seg på: lojalitet, verdighet, plikttroskap... ligger det likevel noe annet i begrepene enn han alltid har forestilt seg?
Etter å ha lest i underkant av hundre sider av denne boken, la jeg den vekk i noen dager, mens jeg undret meg over "what the fuss is all about". Jeg syntes den var på kanten til kjedelig, men da jeg tok den frem igjen, var lesehumøret et annet, og handlingen begynte å få litt snert over seg.
Det er en lavmælt historie dette her, skrevet i et gammelmodig og stivt språk, som passer perfekt til tidsånden og til butlerens stive snipp. De pene manerene og den stive etiketten sier mye om klasseskillet som preget første del av forrige århundre, mens amerikaneren som nå har overtatt lord Darlingtons gods, fører den nye tiden med seg i form av en godmodig tone.
Mens Stevens kjører gjennom Dorset, Somerset og Devon på sin vei mot sitt mål i Cornwall hører vi om hverdagen med servering og sølvpuss, og hvordan han øver på å respondere på vittige replikker ved å lytte til et radioprogram.
Tankene dreier seg også om spørsmålet "hva er en stor butler", en filosofering som kommer igjen i flere forskjellige settinger. Vi hører om hendelser i etterkant av første verdenskrig, og om detaljer rundt gamle lord Darlingtons holdninger til både jøder og nazister under og etter andre verdenskrig.
Det er i det hele tatt et flott bilde av det britiske imperiet som skildres her, sett med øynene til tjenerskapet og vanlige folk på pubber i små landsbyer.
Til tross for den rolige starten, ble handlingen etterhvert ganske så interessant. Jeg likte hvordan historien om Miss Kenton utviklet seg, og hvordan hans egen selvinnsikt så smått begynte å røre på seg. En ting er sikkert, dette blir ikke den siste boken jeg leser av Kazuo Ishiguro ☺
Andre bloggere om boken:
Tones bokmerke, Bentebing, Kleppanrova, Artemisias Verden
Resten av dagen handler om butleren Stevens som så å si har gått i arv på lord Darlingtons gods.
Nå har en amerikaner overtatt godset, og tilbyr Stevens noen dagers ferie. Målløs tar ham imot tilbudet og legger ut i retning Miss Kenton, den gamle husholdersken som hadde forlatt dem så brått. Mens han kjører, tenker han tilbake på sitt butlerliv. Det hadde aldri falt ham inn å stille spørsmål ved tilværelsens prinsipper; hans kall var å pusse og polere, og administrere andres lydløse, knirkefrie og spørsmålsløse flid.
Mens Steven begynner å tvile på sin egen uklanderlige holdningsløshet, nærmer han seg gjensynet med Miss Kenton, og samtidig trenger plagsomme tanker seg på: lojalitet, verdighet, plikttroskap... ligger det likevel noe annet i begrepene enn han alltid har forestilt seg?
Etter å ha lest i underkant av hundre sider av denne boken, la jeg den vekk i noen dager, mens jeg undret meg over "what the fuss is all about". Jeg syntes den var på kanten til kjedelig, men da jeg tok den frem igjen, var lesehumøret et annet, og handlingen begynte å få litt snert over seg.
Det er en lavmælt historie dette her, skrevet i et gammelmodig og stivt språk, som passer perfekt til tidsånden og til butlerens stive snipp. De pene manerene og den stive etiketten sier mye om klasseskillet som preget første del av forrige århundre, mens amerikaneren som nå har overtatt lord Darlingtons gods, fører den nye tiden med seg i form av en godmodig tone.
Mens Stevens kjører gjennom Dorset, Somerset og Devon på sin vei mot sitt mål i Cornwall hører vi om hverdagen med servering og sølvpuss, og hvordan han øver på å respondere på vittige replikker ved å lytte til et radioprogram.
Tankene dreier seg også om spørsmålet "hva er en stor butler", en filosofering som kommer igjen i flere forskjellige settinger. Vi hører om hendelser i etterkant av første verdenskrig, og om detaljer rundt gamle lord Darlingtons holdninger til både jøder og nazister under og etter andre verdenskrig.
Det er i det hele tatt et flott bilde av det britiske imperiet som skildres her, sett med øynene til tjenerskapet og vanlige folk på pubber i små landsbyer.
Til tross for den rolige starten, ble handlingen etterhvert ganske så interessant. Jeg likte hvordan historien om Miss Kenton utviklet seg, og hvordan hans egen selvinnsikt så smått begynte å røre på seg. En ting er sikkert, dette blir ikke den siste boken jeg leser av Kazuo Ishiguro ☺
Andre bloggere om boken:
Tones bokmerke, Bentebing, Kleppanrova, Artemisias Verden
Utgitt: 1988/2017
Sider: 256
Kilde: Biblioteket