Tidligere har jeg lest Den femte dykkeren og Mafiela av samme forfatter, og ved begge anledningene har jeg blitt begeistret over å få ny innsikt i aktuelle tema, på en underholdende måte. Så også denne gangen, for debatten om norsk eksport av kraft går het i media for tiden.
Fra bakpå boken:
Mona Messel jobber deltid i lokalavisa i hjembygda. Et vindkraftprosjekt skaper konflikt, når utbygger og utenlandske investorer står mot naturvernerne. Så dør det en mann i en demonstrasjon mot kraftverket der Monas stefar er direktør, og alle spør seg, var det en ulykke?
En brann med uklar årsak blir en dødsbrann, og innbyggerne kan ikke fri seg fra tanken om at den var påsatt.
Et gammelt brev snur Monas liv opp ned. Kan det som skjer i bygda nå, ha sammenheng med en grufull forbrytelse som skjedde før hun ble født? Sammen med en pensjonert lensmann starter Mona en jakt som kan avsløre en morder, og samtidig gi svar på hvem som er hennes biologiske far.
Vindbaroner er først og fremst en spenningsroman, men tematikken og detaljene i handlingsforløpet ligger tett opp til virkeligheten. Vi møter Mona som er flyttet tilbake til hjemstedet i påvente av å få seg en ny jobb i Oslo. Ulykkene som skjer, setter henne igang med å gå dypere inn i gamle hendelser, og når informasjon om hennes egen historie dukker opp blir hun og familien involvert, også privat.
Vi hører mye om biologisk status i vassdragene, om økosystemene i naturen som påvirkes av både vann- og vindkraften som bygges ut, men det mest skremmende er forklaringen på hvordan egne økonomiske interesser styrer de som sitter med makten.
Du trenger ikke ha et utpreget sterkt miljøengasjement for å ha glede av denne romanen, for dette er en velskrevet roman med høy spenningsfaktor, og et dryss av romantikk. Handlingen tar oss med gjennom flere uventede vendinger, på en ferd som inkluderer lugubre italienere og villmarken i Canada.
Ikke gå glipp av etterordet, som gir leseren innsikt i bakgrunnen for dagens heftige energidebatt. Det er ikke tvil, denne boken burde vært delt ut som sommerlektyre til alle politikere i landet, og vært pensum på videregående
- intet mindre ☺
Fra bakpå boken:
Mona Messel jobber deltid i lokalavisa i hjembygda. Et vindkraftprosjekt skaper konflikt, når utbygger og utenlandske investorer står mot naturvernerne. Så dør det en mann i en demonstrasjon mot kraftverket der Monas stefar er direktør, og alle spør seg, var det en ulykke?
En brann med uklar årsak blir en dødsbrann, og innbyggerne kan ikke fri seg fra tanken om at den var påsatt.
Et gammelt brev snur Monas liv opp ned. Kan det som skjer i bygda nå, ha sammenheng med en grufull forbrytelse som skjedde før hun ble født? Sammen med en pensjonert lensmann starter Mona en jakt som kan avsløre en morder, og samtidig gi svar på hvem som er hennes biologiske far.
Vindbaroner er først og fremst en spenningsroman, men tematikken og detaljene i handlingsforløpet ligger tett opp til virkeligheten. Vi møter Mona som er flyttet tilbake til hjemstedet i påvente av å få seg en ny jobb i Oslo. Ulykkene som skjer, setter henne igang med å gå dypere inn i gamle hendelser, og når informasjon om hennes egen historie dukker opp blir hun og familien involvert, også privat.
Vi hører mye om biologisk status i vassdragene, om økosystemene i naturen som påvirkes av både vann- og vindkraften som bygges ut, men det mest skremmende er forklaringen på hvordan egne økonomiske interesser styrer de som sitter med makten.
Du trenger ikke ha et utpreget sterkt miljøengasjement for å ha glede av denne romanen, for dette er en velskrevet roman med høy spenningsfaktor, og et dryss av romantikk. Handlingen tar oss med gjennom flere uventede vendinger, på en ferd som inkluderer lugubre italienere og villmarken i Canada.
Ikke gå glipp av etterordet, som gir leseren innsikt i bakgrunnen for dagens heftige energidebatt. Det er ikke tvil, denne boken burde vært delt ut som sommerlektyre til alle politikere i landet, og vært pensum på videregående
- intet mindre ☺
Boken har jeg lånt på biblioteket
