Det har gått smått med lesing av Hamsuns samlede verker, men nå som jeg trapper ned annen lesing, vil dette prosjektet fra 2017 få mer oppmerksomhet. Første bok ut i mitt nye liv ved kaikanten i Sandviken ble Victoria, en roman som var helt annerledes enn jeg hadde sett for meg.
![]()
Mange er nok klar over at Knut Hamsuns datter fra første ekteskap heter Victoria, og selv trodde jeg at hans roman med samme navn var oppkalt etter henne.
Der tok jeg skammelig feil, for romanen Victoria kom ut fire år før datteren ble født, og i det samme året da han giftet seg med hennes mor Bergljot Göpfert. Kanskje det var derfor han fravek sin vante skrivestil og tematikk og ga oss en kjærlighetshistorie?
I denne korte romanen blir vi vitne til den urealiserte kjærligheten mellom Victoria og Johannes Møller. Ja, for det var møllersønn han var, den forelskede unge mann, og Victoria hørte til på herregården som på folkemunne ble kalt "slottet". Selvfølgelig kunne det ikke bli dem, eller kunne det? det er vanskelig å helt gi opp håpet.
Johannes blir herset med av ungdommene som hører til herregården. Det er ikke mye han og Victoria sier til hverandre, men det er tydelig at de begge tenker og føler det samme. Etterhvert reiser han til byen for å gå på skole, og Victoria, slottsherrens datter blir forlovet med kammerherrens sønn Otto, som senere blir Løytnant.
Noen år passerer og Victoria har gitt etter for å gifte seg med løytnanten, for å skaffe farens gods sårt tiltrengte penger i kassen. Løytnanten er en sjalu mann og lager kvalme når han aner hvilke følelser Victoria har for Johannes, og i tillegg dukker det opp enda en ung dame, som er interessert i ham. Det burde gå bra for disse fire, men godseierens kvaler fører til at det hele ender med død og fordervelse.
Knut Hamsun skriver her frem noen gode refleksjoner rundt kjærlighet og rettskaffenhet. Hans språk er gammelmodig som seg hør og bør en historie fra slutten av 1800-tallet, men det er ikke kronglete og vanskelig å lese.
Slutten på romanen er ganske åpen, og det er litt opp til leseren hvilken rolle de forskjellige karakterene skal få, i de avsluttende sekvensene. Historien var lettlest og fin, men jeg tok meg selv i å tenke "var det alt?".
Der tok jeg skammelig feil, for romanen Victoria kom ut fire år før datteren ble født, og i det samme året da han giftet seg med hennes mor Bergljot Göpfert. Kanskje det var derfor han fravek sin vante skrivestil og tematikk og ga oss en kjærlighetshistorie?
I denne korte romanen blir vi vitne til den urealiserte kjærligheten mellom Victoria og Johannes Møller. Ja, for det var møllersønn han var, den forelskede unge mann, og Victoria hørte til på herregården som på folkemunne ble kalt "slottet". Selvfølgelig kunne det ikke bli dem, eller kunne det? det er vanskelig å helt gi opp håpet.
Johannes blir herset med av ungdommene som hører til herregården. Det er ikke mye han og Victoria sier til hverandre, men det er tydelig at de begge tenker og føler det samme. Etterhvert reiser han til byen for å gå på skole, og Victoria, slottsherrens datter blir forlovet med kammerherrens sønn Otto, som senere blir Løytnant.
Noen år passerer og Victoria har gitt etter for å gifte seg med løytnanten, for å skaffe farens gods sårt tiltrengte penger i kassen. Løytnanten er en sjalu mann og lager kvalme når han aner hvilke følelser Victoria har for Johannes, og i tillegg dukker det opp enda en ung dame, som er interessert i ham. Det burde gå bra for disse fire, men godseierens kvaler fører til at det hele ender med død og fordervelse.
Knut Hamsun skriver her frem noen gode refleksjoner rundt kjærlighet og rettskaffenhet. Hans språk er gammelmodig som seg hør og bør en historie fra slutten av 1800-tallet, men det er ikke kronglete og vanskelig å lese.
Slutten på romanen er ganske åpen, og det er litt opp til leseren hvilken rolle de forskjellige karakterene skal få, i de avsluttende sekvensene. Historien var lettlest og fin, men jeg tok meg selv i å tenke "var det alt?".