Årets sommerferie ble avsluttet med et nytt bekjentskap på krimfronten. Jonas Moström er en erfaren forfatter med en lang rekke utgivelser bak seg. Før selve handlingen presenteres karakterene, noe jeg først syntes var underlig, men det viste seg å være et nyttig verktøy.
![]()
Forlaget om handlingen:
En augustmorgen blir den tjuefemårige landslagsstjernen i fotball, Henrik Borg, funnet død i sengen sin. Det meste tyder på at det er et naturlig dødsfall, men en detalj forvirrer politiet: på Henrik Borgs bryst, under hans foldede hender, ligger en blå rose. I løpet av en uke, men på helt andre steder i Sverige, skjer det to lignende dødsfall: en førtisju år gammel pilot i Kiruna og en ung kvinnelig danser i Gøteborg. Rikskriminalens gjerningsmannprofileringsgruppe kalles inn, og psykiateren Nathalie Svensson avbryter ferien sin for å bidra i saken. Hennes kollega, politioverbetjent Johan Axberg, nøler først - han har nok med sitt eget privatliv. Men en telefonsamtale får ham til slutt til å endre mening. En intens jakt på en uforutsigbar seriemorder begynner.
Til døden skiller oss er den fjerde boken i serien hvor Nathalie Svensson og Johan Axberg er de som driver frem handlingen. Forfatteren bruker ikke mye energi på karakteroppbygging, men lar leseren støtte seg til presentasjonen. Dette er egentlig greit, for på denne måten blir tempoet høyt, og det er ikke tvil om at lesingen gikk i strak galopp.
I alle fall fra midten og ut, slutten var hektisk for å si det mildt, og jeg lot meg imponere over plottet som nå åpenbarte seg i all sin underfundighet. Underveis har jeg undret meg over hvordan, hva og hvem uten at pulsen har økt merkbart, men slutten den slutten..... ☺
Karakterene er gode, både Nathalie og Johan har utfordringer i livet, som det går an å relatere til, og flere i det store persongalleriet har ting ved seg, som gjør dem flerdimensjonale.
Skulle jeg satt pekefingeren på noe, må det være enkelte ord og vendinger som virker merkelig malplassert. Kanskje er det oversettelsen, eller litt kluss med uttrykk, men dette er bare flisespikkeri.
Tematikken som belyses i denne historien er interessant, men med fare for å røpe noen viktige vendinger i handlingen, vil jeg ikke si noe mer om det. Til døden skiller oss er en lettlest og spennende krim, perfekt for de siste late dagene på terrassen.
En augustmorgen blir den tjuefemårige landslagsstjernen i fotball, Henrik Borg, funnet død i sengen sin. Det meste tyder på at det er et naturlig dødsfall, men en detalj forvirrer politiet: på Henrik Borgs bryst, under hans foldede hender, ligger en blå rose. I løpet av en uke, men på helt andre steder i Sverige, skjer det to lignende dødsfall: en førtisju år gammel pilot i Kiruna og en ung kvinnelig danser i Gøteborg. Rikskriminalens gjerningsmannprofileringsgruppe kalles inn, og psykiateren Nathalie Svensson avbryter ferien sin for å bidra i saken. Hennes kollega, politioverbetjent Johan Axberg, nøler først - han har nok med sitt eget privatliv. Men en telefonsamtale får ham til slutt til å endre mening. En intens jakt på en uforutsigbar seriemorder begynner.
Til døden skiller oss er den fjerde boken i serien hvor Nathalie Svensson og Johan Axberg er de som driver frem handlingen. Forfatteren bruker ikke mye energi på karakteroppbygging, men lar leseren støtte seg til presentasjonen. Dette er egentlig greit, for på denne måten blir tempoet høyt, og det er ikke tvil om at lesingen gikk i strak galopp.
I alle fall fra midten og ut, slutten var hektisk for å si det mildt, og jeg lot meg imponere over plottet som nå åpenbarte seg i all sin underfundighet. Underveis har jeg undret meg over hvordan, hva og hvem uten at pulsen har økt merkbart, men slutten den slutten..... ☺
Karakterene er gode, både Nathalie og Johan har utfordringer i livet, som det går an å relatere til, og flere i det store persongalleriet har ting ved seg, som gjør dem flerdimensjonale.
Skulle jeg satt pekefingeren på noe, må det være enkelte ord og vendinger som virker merkelig malplassert. Kanskje er det oversettelsen, eller litt kluss med uttrykk, men dette er bare flisespikkeri.
Tematikken som belyses i denne historien er interessant, men med fare for å røpe noen viktige vendinger i handlingen, vil jeg ikke si noe mer om det. Til døden skiller oss er en lettlest og spennende krim, perfekt for de siste late dagene på terrassen.
Forlag: Goliat
Utgitt: 2019
Sider: 397
Kilde: Leseeks