Tyvetallet av Ketil Bjørnstad

Dette er den nest siste boken i mimreserien til Ketil Bjørnstad. Han har mye på hjertet, også denne gangen, for jeg tror dette er den lengste av bøkene. Jeg hadde trodd at dette tiåret skulle være lite interessant, men sannelig fenget Bjørnstads historie og syn på omverdenen også denne gangen.

Forlaget om handlingen:
En uvirkelig optimisme i månedene etter tusenårsskiftet erstattes av frykt og trusler etter terrorangrepene 9/11, og USAs invasjon i Afghanistan noen uker senere skaper en dramatisk destabilisering av Verden. Samtidig inntreffer det store forandringer i forfatterens privatliv. Samme år som USA går inn i Irak blir han far. Etter alle årene som barnløs gir den nye familiesituasjonen perspektiver som også får konsekvenser for Bjørnstads egne prosjekter. Familien flytter til Nordstrand, der forfatteren tilbragte de første årene av sitt liv. 

Samtidig mister han en nær venn og samarbeidspartner i Erik Bye, mens andre venner plutselig svever i livsfare. Finanskrisen nærmer seg. Børsene kollapser. Island går konkurs. Bjørnstad merker at noe også er fullstendig galt med ham selv, og når han må følge sine foreldre til sykehjemmet, får livet helt nye utfordringer.

Jeg lar forlagets oppsummering av denne detaljrike romanen også være min, for det er nær sagt umulig å skrive kort om handlingen. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var de delene hvor Bjørnstad omhandler sine aldrende foreldre. Han skriver så ømt og respektfullt om dem og deres utfordringer, og stiller alltid sin egen person som skjold.

Måten denne historien er fortalt på er genial, for han trekker tråder til de foregående bøkene, men også til detaljer som er omtalt tidligere i denne boken. Han er flink å holde de forskjellige "karakterene" anonyme, og det føles aldri som han utleverer verken kone, datter eller foreldrene sine.

Det er veldig interessant å få presentert tyvetallets høydepunkter på denne muntlige og assosiative måten, samtidig som vi får være med musikeren og forfatteren Bjørnstad på sine utallige reiser rundt i verden.

Tyvetallet er en bok en kan mimre til, men mest av alt skildrer handlingen et liv som kunstner. Bjørnstads refleksjoner over de nære ting som barnløshet, alderdom og angst gjør lesingen sår og god på samme tid.

Det kunne ikke bli andre enn Anders Ribu som leste, for stemmen hans har blitt Ketil Bjørnstad sin. Han gjør en fantastisk jobb, det er en fryd å høre på. Jeg har også lest litt i boken som jeg fikk av forlaget, men med sommerens strikkeprosjekt, ble det mest lydbok.