Vi er fem av Matias Faldbakken

Mitt aller første møte med Matias Faldbakken var på Bok og Bar nå i vinter, hvor han sammen med et par andre profilerte forfattere fortalte om Vi er fem. Han greide å få meg så pass nysgjerrig, at jeg lirket inn denne tittelen i leserekken for dette året, noe jeg ikke angrer på.

Forlaget om boken:
På Råset, tre timer nord for hovedstaden, bor Tormod Blystad med kona Siv og barna Alf og Helene. Huset på den karrige tomta har han bygget selv. Etter noen utsvevende ungdomsår har Tormod blitt en trygg og pålitelig familiemann. Men i alle familier finnes det tomrom som må fylles. Slik kommer hunden Snusken til huset på Råset. Og slik går det til at Tormod en kveld går på verkstedet og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen - og dermed utfordrer krefter han ikke aner rekkevidden av.

Skal du ha glede av denne historien må du være åpen for at det er litt eventyr blandet inn i dette som kan virke som en klassisk bygderoman. For vi befinner oss på bygda, i innlandet sør i Norge, hvor sladderen og bygdedyr er livlige innbyggere.

Karakterene er tydelige, og følelsene kommer sterkt frem, til tross for de få ordene han bruker. For meg som nettopp har hørt ferdig en bok som er spekket med adjektiver, og en som godt kunne vært kortet ned med noen hundre sider, var det en befrielse å høre Ivar Nergaard lese Vi er fem.

Romanen starter med historien om hvordan ekteparet Siv og Tormod kom til å bli gift, og fortsetter med betraktninger rundt hva det var de så i hverandre. Jeg likte godt tankene Tormod gjør seg angående Sivs hår, og den sårbarhet som kommer frem rundt dette, egentlig for dem begge.

Det drar seg til når familien har blitt fire og de i mangel av et femte barn anskaffer seg hund. Tormod er en engasjert far, og tar barna med på sine eksperimenter på verkstedet, til tross for at Siv er skeptisk. Dette skal få fatale følger for dem alle, i det som utvikler seg til å bli en litt sciencefictionaktig roman.

Kunsten å med få ord skrive en levende roman som berører har Matias Faldbakken full kontroll på. Jeg koste meg med denne boken, selv om jeg må innrømme at slutten kom litt brått på. Romanen er allerede nominert til flere priser, så det er bare til å heie den frem ☺

Beathe har også lest og likt boken, se her!