Praksis - essays om litteratur og samfunn av Finn Iunker

Til tross for at jeg i mange år har lest veldig mye, så er ikke essays noe jeg har forholdt meg bevisst til. I det siste har jeg hatt stor glede av å lese noen essaysamlinger, og Finn Iunkers Praksis havner i denne kategorien. Jeg har tidligere latt meg bevege av hans bok Stemmer fra Israel, og etter å ha blitt ytterligere kjent med ham, vil jeg krysse fingre for at DnS velger å sette opp et av hans stykker, for hans er en stemme det er verdt å lytte til.

Boken er satt sammen av essays forfatteren har hatt på trykk i løpet av en fireårsperiode. De er å finne i så vidt forskjellige publikasjoner, som filosofitidsskriftet Agora og den konservative avisen Dagen, og vitner om et bredt interessefelt. Hans inngående kjennskap til Bertolt Brecht går igjen i mange av essayene, og siden jeg nylig ble den stolte eier av boken Landskap i eksil, ble Praksis en katalysator som førte meg rett videre til lesingen av Johann Grips gjendiktning.

Allerede i forordet fengsler Iunker meg med sin historie om teaterstykket Der Jasager som lå til grunn for hans disputas, i 2014. Det er interessant å få med seg at moralen i dette stykket som handler om å ta konsekvenser, dukker opp igjen i flere av essayene i denne boken.


Tekstene man kan lese i Praksis fremstår som forskjellige både i lengde og tematikk. Det handler mye om språk og litteratur i praksis, hvor lyskilden er rettet mot hva vi faktisk sier, men også hvordan vi sier det. Iunker kvier seg ikke for å nevne skrivekolleger ved navn, både Jon Fosse, Ole Robert Sunde, Olaug Nilssen og Tomas Espedal (mfl.) blir nevnt i ikke særlig positive ordelag. Nå skal det sies at, de tanker og meninger som kommer frem i essayene hvor navnene dukker opp, er velbegrunnede, og teksten hadde blitt spekulerende om ikke den nevnte hovedpersonen "in question" ved navn.

Det er interessant å bli kjent med Walter Benjamin, selv om det er hans død i Portbou som belyses i Iunkers essay. Dette stykke tekst er spekket med fotnoter, det går over nesten 40 sider, hvor halvparten av hver side er en fotnote. Dette er uvant og tungt å lese, så jeg må innrømme at jeg fusket litt.

Vi hører en politisk sterk stemme, som diskuterer blant annet fair trade (i ordets videste betydning), omskjæring av gutter, og ikke minst israelkonflikten. Forfatteren har måttet forsvare det han sier i boken Stemmer fra Israel, noe han gjennom flere essays, gjør på en glimrende måte. Dette er en tekst som kommer til å være med meg alltid, siden den bidro til at vi kjøpte et av kunstverkene vi har på veggen.



Min nysgjerrighet på Bertolt Brecht ble ettertrykkelig vekket etter å ha lest Praksis. Jeg så hans stykke Mor Courage i 2012 på DnS, etter å ha lest boken som kom ut rett før andre verdenskrig. Jeg blir tatt med tilbake til Berlin på 20-tallet, hvor jeg nylig befant meg i Cabaret, som går for fulle hus på DnS i disse dager. Tenk om DnS kunne satt opp Tolvskillingsoperaen også? for etter å ha lest Iunkers essay om dette stykket, kjenner jeg sterkt for å se det.

Det er ikke tvil om at Finn Iunkers bok Praksis har engasjert - boken anbefales for alle samfunnsengasjerte lesere der ute!