Ringer det noen bjeller når du hører forfatternavnet så er det dobbeltromanen Song for Eirabu fra 2009 og 2012 som spiller deg et puss. Disse bøkene var fantasy og det er også Udyr som er nominert til Bokbloggerprisen for 2019. Jeg frydet meg over at hun denne gangen skriver på bokmål, og har kost meg gjennom de 347 spennende sidene, som alle bokbloggere leser nå i mars.
![]()
Forlaget om handlingen:
Amund er skolelei og føler seg som en taper. En fredag i juni sender læreren ham til en avsides gård for å se om en praksisplass kan være noe for ham. Amund tviler. Bonden stikker av med en gang han kommer og dyr er ikke Amunds sterkeste side. Heldigvis dukker også Ida opp på den slitne gården. Hun er skolens peneste, og hun har peiling på dyr.
Men dyrene på Bru gård viser seg å være alt annet enn vanlige husdyr, og det er flere som brått viser interesse for dem. Før helgen er over må Amund og Ida beskytte de utrolige dyrene mot en fanatisk pastor, en menighet med våpen og en nobelprishungrig forsker.
En fantastisk og fargerik fortelling om hva som skjer når to helt vanlige ungdommer blir hovedpersoner i et veddemål mellom de høyst levende norrøne gudene Odin og Loke.
Rammen for denne historien er lett gjenkjennelig hverdag satt i vår tid, men ganske raskt merker vi at Bru gård er noe langt mer enn en antatt nedlagt gård.
Innledningsvis møter vi Amund på Idavoll ungdomsskole, vi møter Ida i sitt hjemmemiljø sammen med foreldrene på møte i Hedningmisjonen og stipendiat Gro Mandam når hun fortvilet prøver å lande doktoravhandlingen sin.
En litt motvillig Amund sykler til Bru gård hvor han blir møtt av en illeluktende og heller eksentrisk bonde. Amund blir presentert for dyrene på og rundt gården, og får noen kjappe instrukser, før bonden reiser sin kos. Så lang så godt, alt er "normalt", men det blir det rakst en slutt på.
Historien bygges videre når stipendiaten finner et eple i en arkivboks og sjekker DNA`et, og folkene fra Hedningemisjonen ser at Agnar fra Bru reiser, det er tid for et heidundranes møte!
Inni dette eventyret finner vi flotte betraktninger rundt det å være femten år. Amund har tenkt at Ida i klassen var litt dust (sånn som ham) siden hun er overlegen og stille, gjemmer prøvene sine og ikke går i bursdager. Amund selv har noen snåle foreldre, som kler ham i tøy fra gjenbruksstasjonen, nekter ham mobil og pc, og ikke bryr seg om at han skulker skolen.
Det gøye med denne romanen, det som gjorde at en gamlis som meg satt og klamret meg til boken er den totalt virkelighetsfjerne historien om Odin, Tor, Loke og de andre heltene i den norrøne mytologien. Ved hjelp av magiske epler, flygende griser, digre kuer og geiter som melker øl, sniker kunnskapen inn bakveien på en leken måte. Vi møter forvokste katter og haner og ikke minst Fenrisulven, han har vi jo hørt om før!
Hun så seg selv i Aud, der hun knelte. Myk og varm og god, og helt, helt hjelpeløs i møte med de som bestemte, de som hadde Bibel og hammer.
Audhumbla far et fritt, urgammelt, stolt dyr, som ikke lot seg kommandere eller fornærme.
Et levende vesen som hadde tilgivelse og glede i seg, helt uten forbehold.
Og nå bøyde hun hodet for denne hammeren, på samme måte som Ida hadde bøyd hodet hele sitt liv.
Aud knelte, som Ida hadde knelt for Gud, for menigheten og pappa.
Ida kjente det i hele kroppen, hvor urettferdig det var, hvor inn i HELVETE SATANS URETTFERDIG det var!
Nei brølte hun.
Nei!
Begivenhetene som utspiller seg får sin naturlige slutt, og det er håp vi sitter igjen med når vi har lest boken. Håp og en irettesettende pekefinger. Håp for dyrene og plantene på kloden vår, og håp for menneskeheten, så lenge de slipper ungdommen til.
Men, der det er mennesker involvert, vet ingen hvordan det går, sier Odin til Ida, Amund og Gro helt til slutt, og det er et viktig budskap å ta med seg ut i hverdagen igjen. Takk for turen, og takk til de som har stemt på Udyr, for denne boken hadde jeg ikke kommet til å lese hvis ikke den hadde dukket opp på kortlisten ☺
Kristine Tofte vant Uprisen - Årets ungdomsbok 2019, for Udyr, sjekk ut de herlige omtalene fra ungdommene som har lest boken!
Amund er skolelei og føler seg som en taper. En fredag i juni sender læreren ham til en avsides gård for å se om en praksisplass kan være noe for ham. Amund tviler. Bonden stikker av med en gang han kommer og dyr er ikke Amunds sterkeste side. Heldigvis dukker også Ida opp på den slitne gården. Hun er skolens peneste, og hun har peiling på dyr.
Men dyrene på Bru gård viser seg å være alt annet enn vanlige husdyr, og det er flere som brått viser interesse for dem. Før helgen er over må Amund og Ida beskytte de utrolige dyrene mot en fanatisk pastor, en menighet med våpen og en nobelprishungrig forsker.
En fantastisk og fargerik fortelling om hva som skjer når to helt vanlige ungdommer blir hovedpersoner i et veddemål mellom de høyst levende norrøne gudene Odin og Loke.
Rammen for denne historien er lett gjenkjennelig hverdag satt i vår tid, men ganske raskt merker vi at Bru gård er noe langt mer enn en antatt nedlagt gård.
Innledningsvis møter vi Amund på Idavoll ungdomsskole, vi møter Ida i sitt hjemmemiljø sammen med foreldrene på møte i Hedningmisjonen og stipendiat Gro Mandam når hun fortvilet prøver å lande doktoravhandlingen sin.
En litt motvillig Amund sykler til Bru gård hvor han blir møtt av en illeluktende og heller eksentrisk bonde. Amund blir presentert for dyrene på og rundt gården, og får noen kjappe instrukser, før bonden reiser sin kos. Så lang så godt, alt er "normalt", men det blir det rakst en slutt på.
Historien bygges videre når stipendiaten finner et eple i en arkivboks og sjekker DNA`et, og folkene fra Hedningemisjonen ser at Agnar fra Bru reiser, det er tid for et heidundranes møte!
Inni dette eventyret finner vi flotte betraktninger rundt det å være femten år. Amund har tenkt at Ida i klassen var litt dust (sånn som ham) siden hun er overlegen og stille, gjemmer prøvene sine og ikke går i bursdager. Amund selv har noen snåle foreldre, som kler ham i tøy fra gjenbruksstasjonen, nekter ham mobil og pc, og ikke bryr seg om at han skulker skolen.
Det gøye med denne romanen, det som gjorde at en gamlis som meg satt og klamret meg til boken er den totalt virkelighetsfjerne historien om Odin, Tor, Loke og de andre heltene i den norrøne mytologien. Ved hjelp av magiske epler, flygende griser, digre kuer og geiter som melker øl, sniker kunnskapen inn bakveien på en leken måte. Vi møter forvokste katter og haner og ikke minst Fenrisulven, han har vi jo hørt om før!
Hun så seg selv i Aud, der hun knelte. Myk og varm og god, og helt, helt hjelpeløs i møte med de som bestemte, de som hadde Bibel og hammer.
Audhumbla far et fritt, urgammelt, stolt dyr, som ikke lot seg kommandere eller fornærme.
Et levende vesen som hadde tilgivelse og glede i seg, helt uten forbehold.
Og nå bøyde hun hodet for denne hammeren, på samme måte som Ida hadde bøyd hodet hele sitt liv.
Aud knelte, som Ida hadde knelt for Gud, for menigheten og pappa.
Ida kjente det i hele kroppen, hvor urettferdig det var, hvor inn i HELVETE SATANS URETTFERDIG det var!
Nei brølte hun.
Nei!
Begivenhetene som utspiller seg får sin naturlige slutt, og det er håp vi sitter igjen med når vi har lest boken. Håp og en irettesettende pekefinger. Håp for dyrene og plantene på kloden vår, og håp for menneskeheten, så lenge de slipper ungdommen til.
Men, der det er mennesker involvert, vet ingen hvordan det går, sier Odin til Ida, Amund og Gro helt til slutt, og det er et viktig budskap å ta med seg ut i hverdagen igjen. Takk for turen, og takk til de som har stemt på Udyr, for denne boken hadde jeg ikke kommet til å lese hvis ikke den hadde dukket opp på kortlisten ☺
Kristine Tofte vant Uprisen - Årets ungdomsbok 2019, for Udyr, sjekk ut de herlige omtalene fra ungdommene som har lest boken!