Høst er den første boken i serien til denne skotske forfatteren. Jeg har lest Vinter, og den likte jeg så godt, at jeg ville lese Høst også, før jeg leser Vår, som er den nylig utkomne tredje boken i serien. Takk og pris for eBokBib, da kommer ikke handling langt etter tanke ☺
![]()
Forlaget om handlingen:
Høsten 2016. Daniel har levd i mer enn hundre år. Elisabeth, født i 1984, har blikket rettet mot fremtiden. Storbritannia er delt i to av en historisk avstemning som vil få konsekvenser for alles fremtid. Folket har vunnet; folket har tapt. Veien fra håp til håpløshet er kort. Heldigvis finnes kunsten og litteraturen.
Høst er Ali Smiths varme og samfunnskritiske meditasjon over verdenen vi lever i: en verden som blir stadig mer avgrenset og eksklusiv. Smith utforsker erfaringer av tid, hvordan vi er våre erfaringer, hvordan vi bærer dem med oss og hvordan de former oss.
Høst kom ut i 2016 og er på 238 sider, boken kom på kortlisten til ManBooker-prisen.
Utgangspunktet for denne romanen er gamle Daniel som ligger på et pleiehjem, tilsynelatende i koma, men han sover. Tidligere i livet ble han kjent med nabojenta, til tross for hennes mors advarsler mot å tilbringe tid med den gamle gubben ved siden av. De finner fort ut at de har en felles interesse i å dikte opp ting, og liker å være sammen.
I nåtid er Elisabeth en voksen dame. Hun har ikke sett Daniel på mange år, men noe får henne til å oppsøke ham på pleiehjemmet. Også hennes tanker om forholdet deres tar vi del i, og jeg tenker at hun kanskje ikke hadde blitt kunsthistoriker om hun ikke hadde blitt kjent med Daniel i sin barndom.
Romanen har flere tydelige referanser til dagens samfunn, blant annet innvandring, Brexit og ikke minst flyktningekrisen.
Over hele landet gikk landet i stykker. Over hele landet løsnet landene fra hverandre.
Over hele landet ble landet delt opp, et gjerde der, en mur der, en grense trukket opp her, en grense overtrådt der,
en linje som ikke må trås over her, en linje du ikke bør krysse der,
en vakker linjeføring her,
en linedanser der,
en linje du ikke vet finnes her,
en ny politisk linje der,
en helt ny ildlinje,
frontlinje,
bunnlinje,
her/der.
Jeg blir alltid veldig glad når det i min lesende hverdag dukker opp historier om kunst eller kunstnere. I denne romanen blir vi kjent med verdens første kvinnelige popkunstner, Pauline Boty. Hun markerte seg i kunstmiljøet, men døde bare 28 år gammel.
Romanen er bygget opp av det som foregår inni en døende manns hode, når han ligger og sover, og tilbakeblikk på livet fra både Elisabeth og Daniel. Den litt oppstykkede handlingen fungerer, men kan virke litt rotete, før en kommer inn i det. En visuell lesning anbefales, og ikke press på for å få kronologi og sammenheng til å stemme med en gang, det løser seg, og føles troverdig etterhvert.
Høsten 2016. Daniel har levd i mer enn hundre år. Elisabeth, født i 1984, har blikket rettet mot fremtiden. Storbritannia er delt i to av en historisk avstemning som vil få konsekvenser for alles fremtid. Folket har vunnet; folket har tapt. Veien fra håp til håpløshet er kort. Heldigvis finnes kunsten og litteraturen.
Høst er Ali Smiths varme og samfunnskritiske meditasjon over verdenen vi lever i: en verden som blir stadig mer avgrenset og eksklusiv. Smith utforsker erfaringer av tid, hvordan vi er våre erfaringer, hvordan vi bærer dem med oss og hvordan de former oss.
Høst kom ut i 2016 og er på 238 sider, boken kom på kortlisten til ManBooker-prisen.
Utgangspunktet for denne romanen er gamle Daniel som ligger på et pleiehjem, tilsynelatende i koma, men han sover. Tidligere i livet ble han kjent med nabojenta, til tross for hennes mors advarsler mot å tilbringe tid med den gamle gubben ved siden av. De finner fort ut at de har en felles interesse i å dikte opp ting, og liker å være sammen.
I nåtid er Elisabeth en voksen dame. Hun har ikke sett Daniel på mange år, men noe får henne til å oppsøke ham på pleiehjemmet. Også hennes tanker om forholdet deres tar vi del i, og jeg tenker at hun kanskje ikke hadde blitt kunsthistoriker om hun ikke hadde blitt kjent med Daniel i sin barndom.
Romanen har flere tydelige referanser til dagens samfunn, blant annet innvandring, Brexit og ikke minst flyktningekrisen.
Over hele landet gikk landet i stykker. Over hele landet løsnet landene fra hverandre.
Over hele landet ble landet delt opp, et gjerde der, en mur der, en grense trukket opp her, en grense overtrådt der,
en linje som ikke må trås over her, en linje du ikke bør krysse der,
en vakker linjeføring her,
en linedanser der,
en linje du ikke vet finnes her,
en ny politisk linje der,
en helt ny ildlinje,
frontlinje,
bunnlinje,
her/der.
Jeg blir alltid veldig glad når det i min lesende hverdag dukker opp historier om kunst eller kunstnere. I denne romanen blir vi kjent med verdens første kvinnelige popkunstner, Pauline Boty. Hun markerte seg i kunstmiljøet, men døde bare 28 år gammel.
Romanen er bygget opp av det som foregår inni en døende manns hode, når han ligger og sover, og tilbakeblikk på livet fra både Elisabeth og Daniel. Den litt oppstykkede handlingen fungerer, men kan virke litt rotete, før en kommer inn i det. En visuell lesning anbefales, og ikke press på for å få kronologi og sammenheng til å stemme med en gang, det løser seg, og føles troverdig etterhvert.
Jeg likte boken godt, og det gjorde Beathes bibliotek også,
ta gjerne en titt på hennes omtale!