Årets nasjonaldag tilbrakte jeg delvis på fjelltur og deretter helt borte vekk i denne Edgar- prisnominerte historien, som kom på norsk i 2012. Jeg lot meg imponere av humoren mellom linjene, og selv om flere av situasjonene er dystre, var det god underholdning i de mange slagferdige setningene, i alle fall i begynnelsen.
![]()
Fra bakpå boken:
Da Franck Mackey var 19 år planla han å rømme fra Dublin sammen med kjæresten, Rosie. Sammen skulle de starte et nytt og bedre liv i England. Men Rosie dukket aldri opp, og Frank forsto at Rosie hadde dratt avgårde på egenhånd. Han flyttet til en annen kant av byen og kuttet alle bånd til sin egen dysfunksjonelle familie. Over tjue år senere er Frank politimann i Dublin, skilt, og fremdeles uten kontakt med familien.
Så ringer Franks søster med en uventet beskjed: Rosies koffert er funnet i nabohuset. Det fører Frank ut på en reise i sin egen fortid, og det han finner ut snur opp ned på alt han har etablert som sannheter i livet sitt. Tana French imponerer i sin tredje kriminalroman, og mange kritikere mener det er hennes hittil beste bok.
Irland er kjent for store familier og mye turbulent politikk. Så også her, når vi blir kjent med Franks familie, kjenner jeg igjen mange trekk fra Melkemannen, som jeg nettopp har lest.
Frank løsrev seg, da han en gang på åttitallet stakk fra familien. Den gang var emigrasjon, en av de tre viktigste karrieremulighetene ungdommen hadde, så siden foreldrene var imot hans forhold til Rosie, var det kanskje ikke så rart at de ville velge denne løsningen.
Svulmende hår og blank leppestift plasserer handlingen i andre del av 80-tallet, Jesus, som sto i hjørnet og lyste, sier noe om religionen - på denne måten får forfatteren frem detaljer uten å bruke mange ord. I Dublin betyr ansettelse på Guinnessfabrikken, et steg opp, men Janteloven er sterk, så det er ikke alltid positivt å jobbe her.
Frank blir tvunget til å blåse liv i forholdet sitt til familien, og da blir vi kjent med en sur megge av en mor, et par dodgy brødre, søstre av ulik kaliber og en far du ikke ville fått imot deg. Han har også en ekskone og en liten datter på ni år, som kommer til å få en viktig rolle i historien.
På det gamle gutterommet vårt vartet far opp med en hostekule som fikk sengen til å skramle mot veggen. Vi stivnet til og hørte på. Han fikk igjen pusten i lange, hese stønn.
De 448 sidene byr i begynnelsen på en god dose maskulin form for humor, men etterhvert forsvinner humoren på et vis, og uendelig mange og lange samtaler mellom karakterene, gjør at også spenningen forsvinner, som dugg i morgensolen.
Da Franck Mackey var 19 år planla han å rømme fra Dublin sammen med kjæresten, Rosie. Sammen skulle de starte et nytt og bedre liv i England. Men Rosie dukket aldri opp, og Frank forsto at Rosie hadde dratt avgårde på egenhånd. Han flyttet til en annen kant av byen og kuttet alle bånd til sin egen dysfunksjonelle familie. Over tjue år senere er Frank politimann i Dublin, skilt, og fremdeles uten kontakt med familien.
Så ringer Franks søster med en uventet beskjed: Rosies koffert er funnet i nabohuset. Det fører Frank ut på en reise i sin egen fortid, og det han finner ut snur opp ned på alt han har etablert som sannheter i livet sitt. Tana French imponerer i sin tredje kriminalroman, og mange kritikere mener det er hennes hittil beste bok.
Irland er kjent for store familier og mye turbulent politikk. Så også her, når vi blir kjent med Franks familie, kjenner jeg igjen mange trekk fra Melkemannen, som jeg nettopp har lest.
Frank løsrev seg, da han en gang på åttitallet stakk fra familien. Den gang var emigrasjon, en av de tre viktigste karrieremulighetene ungdommen hadde, så siden foreldrene var imot hans forhold til Rosie, var det kanskje ikke så rart at de ville velge denne løsningen.
Svulmende hår og blank leppestift plasserer handlingen i andre del av 80-tallet, Jesus, som sto i hjørnet og lyste, sier noe om religionen - på denne måten får forfatteren frem detaljer uten å bruke mange ord. I Dublin betyr ansettelse på Guinnessfabrikken, et steg opp, men Janteloven er sterk, så det er ikke alltid positivt å jobbe her.
Frank blir tvunget til å blåse liv i forholdet sitt til familien, og da blir vi kjent med en sur megge av en mor, et par dodgy brødre, søstre av ulik kaliber og en far du ikke ville fått imot deg. Han har også en ekskone og en liten datter på ni år, som kommer til å få en viktig rolle i historien.
På det gamle gutterommet vårt vartet far opp med en hostekule som fikk sengen til å skramle mot veggen. Vi stivnet til og hørte på. Han fikk igjen pusten i lange, hese stønn.
De 448 sidene byr i begynnelsen på en god dose maskulin form for humor, men etterhvert forsvinner humoren på et vis, og uendelig mange og lange samtaler mellom karakterene, gjør at også spenningen forsvinner, som dugg i morgensolen.
Er spent på hva andre synes om denne, har du lest den?