Etter å ha hørt Den trettende fortellingen og Bellman & Black var jeg ikke i tvil om at jeg ville høre årets bok fra Setterfield. Når det i tillegg er Bodil Vidnes-Kopperud som har lest inn boken, visste jeg at jeg hadde en liten godbit klar for øret.
![]()
Forlaget om handlingen:
Noen sier at elven tok henne. Andre sier at den brakte henne tilbake til livet.
Det er en mørk midtvinterkveld på det gamle vertshuset ved Themsen. Stamgjestene underholder seg med å fortelle historier da døren plutselig går opp og en såret fremmed stiger inn. I armene holder han et druknet barn.
Flere timer senere begynner den døde jenta å røre på seg, får pusten tilbake og slår øynene opp. Er det et mirakel? Er det trolldomskunst? Og hvem sitt barn er det?
Forlaget lover oss et strålende utført mysterium der folketro, spenning og romantikk møter vitenskapelig nysgjerrighet, og det løftet greier de å holde.
Jeg brukte litt tid på å plassere de forskjellige karakterene, men når alt var på plass, da ble dette en skikkelig spennende roman.
Miljøskildringene er mange og veldig gode, kvinner har ikke så mye de skulle ha sagt over egne liv, og flere av spenningsmomentene knyttes nettopp til dette, hva kvinner greier å få til uten at noen (menn) stikker kjepper i hjulene. Heldigvis fantes det ærlige menn også i Victoriatiden, med store hjerter som bidrar til at samfunnet går på frem, så karakterene fremstår ikke som stereotype på noen måte.
Vi befinner oss på landsbygda i midt-england med Oxford som byen vi hører mest om. Themsen er en transportåre gjennom landskapet, og det var en fryd å høre om Henry fotografen som rigget opp et mørkerom på en båt, og på den måten fartet rundt og fotograferte. Denne karakteren er bygget på den virkelige Henry Taunt som også hadde en båt på Themsen innredet med mørkerom, som sitt livsgrunnlag. Publivet står sentralt, og det er også her mange av fortellingene blir fortalt, og overtroen holdt i live.
Fortellingen om den døde jenta blir en gjenganger i det lille vertshuset ved elven, og når hun våkner til liv, og flere gjør krav på henne, utvides historien til å bli rene kriminalfortellingen.
Det var en gang en elv byr på spenning og underholdning fra første til siste side, så denne anbefaler jeg gjerne videre ☺
Noen sier at elven tok henne. Andre sier at den brakte henne tilbake til livet.
Det er en mørk midtvinterkveld på det gamle vertshuset ved Themsen. Stamgjestene underholder seg med å fortelle historier da døren plutselig går opp og en såret fremmed stiger inn. I armene holder han et druknet barn.
Flere timer senere begynner den døde jenta å røre på seg, får pusten tilbake og slår øynene opp. Er det et mirakel? Er det trolldomskunst? Og hvem sitt barn er det?
Forlaget lover oss et strålende utført mysterium der folketro, spenning og romantikk møter vitenskapelig nysgjerrighet, og det løftet greier de å holde.
Jeg brukte litt tid på å plassere de forskjellige karakterene, men når alt var på plass, da ble dette en skikkelig spennende roman.
Miljøskildringene er mange og veldig gode, kvinner har ikke så mye de skulle ha sagt over egne liv, og flere av spenningsmomentene knyttes nettopp til dette, hva kvinner greier å få til uten at noen (menn) stikker kjepper i hjulene. Heldigvis fantes det ærlige menn også i Victoriatiden, med store hjerter som bidrar til at samfunnet går på frem, så karakterene fremstår ikke som stereotype på noen måte.
Vi befinner oss på landsbygda i midt-england med Oxford som byen vi hører mest om. Themsen er en transportåre gjennom landskapet, og det var en fryd å høre om Henry fotografen som rigget opp et mørkerom på en båt, og på den måten fartet rundt og fotograferte. Denne karakteren er bygget på den virkelige Henry Taunt som også hadde en båt på Themsen innredet med mørkerom, som sitt livsgrunnlag. Publivet står sentralt, og det er også her mange av fortellingene blir fortalt, og overtroen holdt i live.
Fortellingen om den døde jenta blir en gjenganger i det lille vertshuset ved elven, og når hun våkner til liv, og flere gjør krav på henne, utvides historien til å bli rene kriminalfortellingen.
Det var en gang en elv byr på spenning og underholdning fra første til siste side, så denne anbefaler jeg gjerne videre ☺
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2020
Spilletid: 14 timer
Kilde: Lytteeksemplar