En sommer med Homer er den sjette boken i denne serien som tar for seg litteraturhistorie på en leken måte. Tidligere har jeg lest om Proust, Nedreaas, Montaigne, Hugo og Baudelaire. Sistnevnte skrev jeg ikke om, for jeg ble litt frustrert da jeg leste, så jeg har satt meg et mål om å prøve meg på den igjen, før året er omme. Homer gjorde meg ikke frustrert, bare veldig ivrig etter å lese Iliaden og Odysseen ☺
![]()
Forlaget om boken:
En sommer med Homer er ingen typisk litteraturhistorisk innføring, men byr heller på et forfriskende og dagsaktuelt blikk på Iliaden og Odysseen.
De to og et halvt tusen år gamle eposene om helten Akillevs og slaget om Troja og Odyssevs lange og forunderlige hjemferd etter krigen, leses her med et parallelt blikk på vår egen tid, og det trekkes ut overraskende lærdommer fra dette litterære universet befolket av sagnomsuste helter, lunefulle guder og mytologiske uhyrer.
Forlag: Solum Bokvennen
Utgitt: 2020
Sider: 255
Kilde: PDF fra forlaget
I denne boken befinner vi oss i antikken, 2500 år tilbake i tid. Det finnes ingen biografi over Homer, som står som forfatter av Odyseen og Iliaden. Er navnet en betegnelse på en samling skalder og diktere? eller var han en filosof og tenker, et renodlet geni?
Jeg slo meg til ro med at svaret ikke er av stor viktighet, og ga meg i kast med teksten. Opprinnelsen kan stamme fra muntlige overleveringer av minner, myter og heltedikt, fra den mykenske sivilisasjonen, som gikk tapt 1600-1200 år før vår tid. 400 år senere er det Homer som samler de 24 sangene til en historie.
Iliaden = Trojanerkrigen. Homer sier lite om bakgrunnen for konflikten mellom trojanerne og akaierne, men vi vet at Hèlena er gnisten som utløser krigen. I denne fortellingen består persongalleriet av mennesker og guder i skjønn forening. Vi leser om faiakerne, fergemenn som opprettholder forbindelsen mellom mennesker og guder, og at atskilte verdener eksisterer side om side.
Odysseen er i korte trekk Odyssevs eventyr på hjemreisen til Ithaka, etter Trojanerkrigen. Det er sønnen Telemakos` reise for å finne faren, for han vil gjenforene ham med Penelope, hans dronning og Telemakos` mor.
Kosmos var kommet i uorden pga menneskenes ugjerninger ved Troja, reisen hjem er en soning hvor gudene gir ham prøvelser, men også hjelp. Odyssevs vil gjøre verden sivilisert igjen, ved å jage vekk trojanerne og gjenopprette orden.
Odysseen er morallære, det er et epos om intelligens, om å vende hjem, om syndsforlatelse, det er et rekviem for bortkomne mennesker og en fabel om gjenerobring og gjenreisning.
Vi møter mange sterke kvinner i denne historien: Athene, Penelope, Kalypso og ikke minst Hèlena, dem gleder jeg meg til å lese mer om. Penelope har jeg allerede lest om i Margaret Atwood sin roman Penelopiaden.
I Sylvain Tessons bok blir vi satt inn i antikkens tankesett, han forklarer metaforer som er brukt, og bakgrunnen for ordspill, noe som nok er gode krykker å ha med seg, når en selv skal i gang med selve Odysseen. Uhyrene i Odyseen for eksempel, kan leses som personifiseringer av de kraftige stormene. Tesson trekker også paralleller til dagens samfunn, og når en får det sånn svart på hvitt, er det utrolig mye som kan tolkes ut i fra hvordan vi lever i dag.
Mye kan sies om Odysseen, og jeg er sikker på at de som gir seg i kast med den, får alle ulik utbytte av historien. Med sin gode formidlingsevne har Tesson med En sommer med Homer, forberedt meg godt til selve lesingen.
En sommer med Homer er ingen typisk litteraturhistorisk innføring, men byr heller på et forfriskende og dagsaktuelt blikk på Iliaden og Odysseen.
De to og et halvt tusen år gamle eposene om helten Akillevs og slaget om Troja og Odyssevs lange og forunderlige hjemferd etter krigen, leses her med et parallelt blikk på vår egen tid, og det trekkes ut overraskende lærdommer fra dette litterære universet befolket av sagnomsuste helter, lunefulle guder og mytologiske uhyrer.
Forlag: Solum Bokvennen
Utgitt: 2020
Sider: 255
Kilde: PDF fra forlaget
I denne boken befinner vi oss i antikken, 2500 år tilbake i tid. Det finnes ingen biografi over Homer, som står som forfatter av Odyseen og Iliaden. Er navnet en betegnelse på en samling skalder og diktere? eller var han en filosof og tenker, et renodlet geni?
Jeg slo meg til ro med at svaret ikke er av stor viktighet, og ga meg i kast med teksten. Opprinnelsen kan stamme fra muntlige overleveringer av minner, myter og heltedikt, fra den mykenske sivilisasjonen, som gikk tapt 1600-1200 år før vår tid. 400 år senere er det Homer som samler de 24 sangene til en historie.
Iliaden = Trojanerkrigen. Homer sier lite om bakgrunnen for konflikten mellom trojanerne og akaierne, men vi vet at Hèlena er gnisten som utløser krigen. I denne fortellingen består persongalleriet av mennesker og guder i skjønn forening. Vi leser om faiakerne, fergemenn som opprettholder forbindelsen mellom mennesker og guder, og at atskilte verdener eksisterer side om side.
Odysseen er i korte trekk Odyssevs eventyr på hjemreisen til Ithaka, etter Trojanerkrigen. Det er sønnen Telemakos` reise for å finne faren, for han vil gjenforene ham med Penelope, hans dronning og Telemakos` mor.
Kosmos var kommet i uorden pga menneskenes ugjerninger ved Troja, reisen hjem er en soning hvor gudene gir ham prøvelser, men også hjelp. Odyssevs vil gjøre verden sivilisert igjen, ved å jage vekk trojanerne og gjenopprette orden.
Odysseen er morallære, det er et epos om intelligens, om å vende hjem, om syndsforlatelse, det er et rekviem for bortkomne mennesker og en fabel om gjenerobring og gjenreisning.
Sivilisasjon er å ha alt å miste
Barbari er å ha alt å vinne
Vi møter mange sterke kvinner i denne historien: Athene, Penelope, Kalypso og ikke minst Hèlena, dem gleder jeg meg til å lese mer om. Penelope har jeg allerede lest om i Margaret Atwood sin roman Penelopiaden.
I Sylvain Tessons bok blir vi satt inn i antikkens tankesett, han forklarer metaforer som er brukt, og bakgrunnen for ordspill, noe som nok er gode krykker å ha med seg, når en selv skal i gang med selve Odysseen. Uhyrene i Odyseen for eksempel, kan leses som personifiseringer av de kraftige stormene. Tesson trekker også paralleller til dagens samfunn, og når en får det sånn svart på hvitt, er det utrolig mye som kan tolkes ut i fra hvordan vi lever i dag.
Mye kan sies om Odysseen, og jeg er sikker på at de som gir seg i kast med den, får alle ulik utbytte av historien. Med sin gode formidlingsevne har Tesson med En sommer med Homer, forberedt meg godt til selve lesingen.
Jeg gru-gleder meg til å lese Odysseen og Iliaden,
er det noen som har erfaringer å dele?