I likhet med Brødrene Løvehjerte er Huckleberry Finn en bok jeg leste i barndommen. Jeg skal ikke skryte av at jeg husket detaljer fra handlingen i noen av bøkene, så det er veldig kjekt å lese dem på nytt nå. Mark Twains roman er en av klassikerne Janne Stigen Drangsholt har med i boken sin, som er utgangspunkt for mitt klassiker-prosjekt.
Huckleberry Finn er sagaen om Mississippi. Handlingen foregår i tiden omkring 1850, da hjuldampere pløyde den mektige elven og byene ennå bar preg av isolerte småbysamfunn. I Huckleberry Finn vandrer romantikk og realisme side om side.
Fremfor noen annen roman har Huckleberry Finn dannet grunnlaget for den moderne amerikanske litteratur.
En hvit gutt og en rømt slave, på flukt nedover Mississippi på en tømmerflåte. De håper å nå nordstatene hvor de begge vil være trygge.
Underveis møter de predikanter, plantasjeeiere, slaver og landstrykere. De opplever mye og kommer stadig vekk opp i farlige situasjoner. Selv om de er på rømmen, Huck fra sin voldelige far, og Jim fra å bli solgt på markedet, så utfordrer de skjebnen i alle små og store veivalg.
Det var spennende å lese denne boken på nytt. Litt rart å lese ordet "nigger" så mange ganger, men det var jo sånn de omtalte slavene på 1800-tallet, når denne boken var skrevet. Historien er handlingsdrevet, og bortsett fra et parti på midtstykket som handlet om to svindlere "kongen" og "hertugen", så var jeg temmelig fengslet.
Miljøskildringer er noe Mark Twain har perfeksjonert i denne romanen, jeg levde meg inn i den store elvens sjel, og frydet meg over alle bildene på hvordan menneskene gjorde seg nytte av elven.
Jeg skjønner godt at boken er en av 1001 bøker du MÅ lese før du dør, og at den blir kalt en klassiker, for dette er historiefortelling på sitt aller beste.