Mrs. Dalloway er et av modernismens største og mest elskede hovedverk, og en av de 1001 bøkene du bare må lese før du dør. I Elidas 1001-lesesirkel i mars skal vi lese en kvinnelig forfatter, og jeg satte denne opp på listen min, litt tidlig ute, men det kommer en i mars også ☺ Takk til Birthe som skrev så godt om denne romanen, at jeg kastet meg over den!
Tidlig en morgen i juni går Clarissa Dalloway ut for å kjøpe blomster til festen hun skal holde samme kveld. Huset skal fylles med fremtredende gjester, med Clarissa som den perfekte vertinne. Hele dagen springer tankene hennes mellom dagens gjøremål, bekymringer og gleder, og minner fra den sommeren i ungdomsårene hun tilbragte med venninnen Sally og ungdomskjæresten Peter. Et annet sted i London sitter Septimus Smith, en ung krigsveteran med bombesjokk, og hører fuglene synge på gresk, ser visjoner av sin avdøde kamerat og sliter med tanker om døden.
Forlag: Pax
Utgitt: 1923
Sider: 280
Kilde: Biblioteket
Krigen er over, og Clarissa Dalloway har en forunderlig følelse av å være usynlig, usett, ukjent. Hun føler at hennes eneste talent er å forstå folk, og det kommer tydelig frem der hun vandrer gjennom Londons gater og parker, og debatterer med seg selv. Den innledende frasen hvor politikerfruen i Westminster sier at hun vil gå ut og kjøpe blomstene til middagsselskapet selv, sier mye om Clarissa Dalloway, og i løpet av romanen blir vi kjent med henne på flere måter.
Det er bare til å gi opp å prøve å gi alle navnene som dukker opp en plass i handlingen, de fleste av dem er bare glimt i historien, ikke egentlig en karakter som følges videre. Ungdomskjæresten Peter Walsh og venninnen Sally er vel de to som påvirker historien mest, også Septimus da, for en skjebne. Gjennom deres strømmer av bevissthet lærer vi datidens tankesett å kjenne.
Når jeg har sluppet det krampaktige taket om navnene som strømmer inn, gikk lesingen som en lek, en stund i alle fall for skrivemåten som kalles "stream of consciousness" byr på utfordringer.
Byen er fremdeles preget av hendelsene i første verdenskrig, og et smell fra en bil får kundene i blomsterbutikken til å fare sammen. En ladet stemning preger innbyggerne, og handlingen viser hvor mye de har til felles, som knytter dem sammen, på tross av ulik status og levemåte.
En flokk måker, et reklamefly, og andre konkrete ting, som folk i byen ser og opplever, utgjør detaljer i handlingen, men det er de assosiative tankesprangene som gir elegante overganger fra den ene til den andre karakteren. Sammenhengene som viser seg utover i romanen, er fornøyelige, og for meg som jaktet på Woolfs budskap med boken, fant spark til datidens kvinnesyn, forståelse for psykisk sykdom og ikke minst, aksept for mennesker som ikke er heterofile.
*******
Få med deg etterordet av Inger Merete Hobbelstad, les det gjerne før du leser boken, det skulle jeg ønske at jeg hadde gjort. Hun løfter frem små detaljer i teksten som sier noe om karakterene, og peker på ting som jeg føler at jeg burde ha sett selv. Som at Woolf skildrer menneskene innenfra og ut, ikke utenfra og inn. Hobbelstad forteller også om Virginia Wolf, om bohem-miljøet hun levde i, og kritikken hun og de andre fikk, for å tilsynelatende ikke bry seg om at verden mørknet til.
Virginia Woolf ble et feministisk ikon i sin samtid, det kan ingen ta fra henne ☺