Svenskene er god på krim, og nå har de sannelig fått en ny dronning, som jeg aldri hadde hørt om. Johanna Mo kommer fra Kalmar, hun debuterte som forfatter i 2007, men det er for kriminalromanene hun skrev fra 1992, hun har fått den flotte tittelen krimdronning. Nattsangeren er hennes ferskeste utgivelse, og den eneste som er oversatt til norsk. Etter å ha lest boken, krysser jeg fingrene for at de oversetter flere bøker av henne.
Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør, vender hun etter 16 år i Stockholm tilbake til barndommens Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter, er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme. 15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en gang var hennes beste venn - en venn Hanna forlot for mange år siden.
Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet.
Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap.
Hanna får bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det koster å grave, både i nåtid og i fortid, lar det lukkede samfunnet henne ikke glemme.
Det er femtenårige Joel som innleder denne historien, og i korte kapitler merket Den siste dagen, følger vi ham frem mot hans død.
Det er som om motorduren får busskuret til å dirre. Joel holder pusten og lukker øynene. Ikke fordi han tror det er nok til å gjemme seg, men han klarer ikke å se. Han konsentrerer seg om den kalde og harde benken han sitter på. Heller det enn mørket bak. Kirkegården med alle de døde.
Primærhandlingen tar oss med til politietterforsker Hanna Duncker, når hun begynner i ny jobb på Öland. Hun flytter hjem til sin barndoms trakter, og har mye "bagasje" med seg. Sjefen er grei, og kollegene vil henne vel, men det blir allikevel mange misforståelser som må unngås. Siden hun må forholde seg til sin bestevenninne fra ungdomstiden, er det ikke bare enkelt, å være støttende venninne og profesjonell politietterforsker.
Teksten har mye dialog, det blir litt mye "snakk" som bremser litt på tempoet. Leseren kjenner Joel etter hvert bedre enn politiet, så når de skal danne seg et bedre bilde av hvem han var, så er dette gammelt nytt for leseren. Heldigvis så tar spenningen seg opp utover i boken, vi får et par utpregede spenningstopper, uten at det tar helt av. Mitt ønske om å vite hvem ugjerningsmannen er, var hele tiden tilstede, og selv om dette er en rolig krim, uten blod og gørr, så byr den på flotte skildringer av relasjonene mellom menneskene.
Jeg liker at vi befinner oss på Öland, jeg elsker det stemningsfulle alvaret, som jeg har lest om i flere svenske historier (kunne ønske det var mer derfra i Nattsangeren). Johanna Mo har mange flotte skildringer av omgivelsene og menneskene på det lille stedet, så kanskje det blir en tur til Sverige, når verden er normal igjen.
Hvis velskrevet, tradisjonell politikrim er det du liker best å lese, så er Nattsangeren midt i blinken for deg!
Reklame: Selv om jeg har fått boken av forlaget, påvirker det ikke hva jeg skriver om den