Woao, dette var historien sin det! Litt flåsete sagt, men finnes det en motpol til den utskjelte benevnelsen "dameroman", så kan Boogaloo være et eksempel på en "manneroman". Morten Øen har i alle fall pøst på med nok testosteron i denne romanen, til at uttrykket kan forsvares. Til tross for dette, så likte denne damen boken veldig godt ☺
Jørgen Ulvstuplende, en utstudert røver, såpekoker og hjemmebrenner i slutten av trettiårene, bor på familiegården sammen med far, to onkler, en mor som er i ferd med å bli dement og en autistisk kusine ingen av dem har kontroll på. De forbereder seg på undergangen, og tegnene i tiden indikerer at den er nær. De har etablert en sølv-økonomi i det lille dalføret Ulvstupelv for å slippe å betale skatt, og kjøpmann, ordfører og lensmann er lett bestikkelige med sølv og hjemmebrent. Onkel Ole, gårdens patriark, har startet en Youtube-kanal, i håp om å få kontakt med likesinnede, som kan være med på å bygge landet opp igjen etter apokalypsen. Planen ser vanntett ut, helt til lensmann Sturle kommer ut for en ulykke, og Mona, en såpe-oppkjøper fra Oslo, ser sitt snitt til å besøke ungkaren Jørgen.
Det er en fryd å bli kjent med ungkaren Jørgen, hans far og to onkler, som med første øyekast virker klin gal. De bor og lever av slektsgården, røtter er viktig for dem, men minst like viktig er å eie seg selv, ha sin egen frihet.
For til denne avsidesliggende gården langt oppi Telemark, kommer det ingen statsmann og bestemmer, det skal være sikkert. De betaler ikke skatt, de har ikke innlagt vann eller strøm, og er selvforsynt med det meste.
På Youtube-kanalen forfekter de de mest outrerte synspunkt, men kommer du helsikket gjennom den første sendingen, hvor onkel Ole snakker om at marxistisk feminisme har ødelagt kvinnen, og hvilken rase som har de beste koneemnene, så kommer du til å humre deg gjennom resten av boken.
Planen til denne klanen, som de kaller seg, er å overleve. Når det globale, økonomiske eksperimentet satt i gang på femtitallet ryker og Babels tårn kollapser, da er det hver klan for seg, og familien Ulvstuplende er godt forberedt.
Boogaloo er handlingsdrevet til tusen, og selv om dette er en røverhistorie, så drøftes det mange viktige tema under veis. Mors demens og Kristinas autisme skildres på en varmhjertet og troverdig måte, selv om guttegjengen er mannssjåvinister til tusen, så er de ingen udyr. Vi hører mye om matauk, om jakt, hjemmebrent, såpekoking, graving av skyttergraver, og mye mer. De har et bevisst forhold til kristendom, og er religiøs på en måte som påvirker tankesettet deres mer enn livsførselen.
For et deilig liv de lever! Jeg hadde giftet meg med Jørgen på flekken, for å få leve så tett på naturen og det naturlige som de gjør. Slutten var litt voldsom, og det var først da jeg følte at troverdigheten glapp litt, resten av denne røverhistorien slukte jeg rått.
Jeg nikoste meg med denne romanen, som pirket så kraftig i mitt eget liv, at jeg fikk lyst å gjøre drastiske omveltninger med en gang. Jeg ser til min store glede at Morten Øen, som var et nytt navn for meg, har skrevet flere bøker, de vil jeg lese!
Kilde: Leseeksemplar