Fantacy har jeg ikke lest siden Ringenes Herre, men Odinsbarn har fått så mange gode omtaler, at skulle jeg prøve meg på sjangeren, måtte det bli med denne.
![]()
Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...
Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.
Når jeg først setter meg ned for å skrive om mitt inntrykk av boken, har jeg bare lest 160 av 613 sider. Det krevde tid og store anstrengelser å komme inn i en bok med masse ord som ikke ga mening ved første møte. Jeg begynte med å skrive ned ordene jeg ikke skjønte, men ser nå at betydningen har falt på plass etterhvert. I utgangspunktet liker jeg ikke bøker hvor jeg må sitte å lure på hva som egentlig skjer, men i denne boken er den overordnede handlingen lett forståelig, men ord og detaljer volder meg hodebry.
Odinsbarn er plassert trygt i hyllen for ungdomslitteratur, noe som ikke avskrekker en gammel dame til å velge boken. Den er enkel og lettlest, og når jeg jobber med meg selv for å "flyte litt oppå" når jeg leser, uten nødvendigvis å forstå alt, så går det på frem.
Det tar mer tid enn normalt, og jeg kiker litt utålmodig på sidetallet, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke har kommet lenger. Jeg pleier ikke å legge fra meg bøker og begynne på en annen, men denne gangen må jeg avtale med meg selv å lese 100 sider for dagen, for så å flykte inn i en annen bok.
Jeg håper selvfølgelig at jeg skal komme inn i boken på en sånn måte at jeg ikke føler for å legge den fra meg, men enn så lenge kjeder den meg så pass at jeg må legge litt press på meg selv. Nå skal jeg lese til side 200, og så skal jeg ta meg en god spasertur opp i tåkeheimen.
Les gjerne noen av de andre omtalene om boken: Støvkorn, Av en annen verden, Hysj, lesing pågår! Karins bokprat
Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.
Når jeg først setter meg ned for å skrive om mitt inntrykk av boken, har jeg bare lest 160 av 613 sider. Det krevde tid og store anstrengelser å komme inn i en bok med masse ord som ikke ga mening ved første møte. Jeg begynte med å skrive ned ordene jeg ikke skjønte, men ser nå at betydningen har falt på plass etterhvert. I utgangspunktet liker jeg ikke bøker hvor jeg må sitte å lure på hva som egentlig skjer, men i denne boken er den overordnede handlingen lett forståelig, men ord og detaljer volder meg hodebry.
Odinsbarn er plassert trygt i hyllen for ungdomslitteratur, noe som ikke avskrekker en gammel dame til å velge boken. Den er enkel og lettlest, og når jeg jobber med meg selv for å "flyte litt oppå" når jeg leser, uten nødvendigvis å forstå alt, så går det på frem.
Det tar mer tid enn normalt, og jeg kiker litt utålmodig på sidetallet, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke har kommet lenger. Jeg pleier ikke å legge fra meg bøker og begynne på en annen, men denne gangen må jeg avtale med meg selv å lese 100 sider for dagen, for så å flykte inn i en annen bok.
Jeg håper selvfølgelig at jeg skal komme inn i boken på en sånn måte at jeg ikke føler for å legge den fra meg, men enn så lenge kjeder den meg så pass at jeg må legge litt press på meg selv. Nå skal jeg lese til side 200, og så skal jeg ta meg en god spasertur opp i tåkeheimen.
Les gjerne noen av de andre omtalene om boken: Støvkorn, Av en annen verden, Hysj, lesing pågår! Karins bokprat
Et lite blogginnlegg med link til dette vil komme når jeg er i mål.
Til dere som ser den blå himmelen: Nyt det! God helg!