Odinsbarn av Siri Pettersen er den første boken jeg leser i sjangeren fantasy, ja siden Ringenes Herre da, på 80-tallet en gang. Jeg droppet et lite hjertesukk på bloggen i går, og fikk noen flotte tilbakemeldinger. Takk folkens jeg følte meg oppbygget nok til å fortsette, så jeg leste meg gjennom lørdagskvelden. Boken trenger vel ikke noen videre introdusering, for "alle" har jo lest den. Til de uinnvidde kan jeg formidle forlagets lille tekst:
![]()
Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...
Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.
Forlag: Gyldendal
Sider: 614
Utgitt: 2013
Etter å ha strevd litt de første 200 sidene, satte jeg meg ned etter en lang fjelltur og en varm dusj, og jammen meg løsnet det ikke litt. Jeg var fremdeles avhengig av total tystnad rundt meg for å holde på konsentrasjonen, men jeg gledet meg mer over det jeg leste.
Å plukke ut smakebit er ikke noe vanskelig, for Siri Pettersen har et nydelig, malerisk språk og her er mye å velge i.
Rime løftet blikket og møtte hennes. Han så på henne med rå, naken sorg. Fellesskapet kom så uventet at hun tok seg til brystet for å holde ham ute, men han vant. Blikket hans var låst til hennes. Det brøt gjennom flammene, og inn i hjertet. han halte sorgen ut av henne. Hirka kunne nesten høre ham snakke. Ikke om sorg, men om å overleve.
I Bergen fikk vi vinterens første snø i går kveld, så endelig er det litt lyst å trivelig her. God søndag alle leseglade!
![]()
Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.
Forlag: Gyldendal
Sider: 614
Utgitt: 2013
Etter å ha strevd litt de første 200 sidene, satte jeg meg ned etter en lang fjelltur og en varm dusj, og jammen meg løsnet det ikke litt. Jeg var fremdeles avhengig av total tystnad rundt meg for å holde på konsentrasjonen, men jeg gledet meg mer over det jeg leste.
Å plukke ut smakebit er ikke noe vanskelig, for Siri Pettersen har et nydelig, malerisk språk og her er mye å velge i.
Rime løftet blikket og møtte hennes. Han så på henne med rå, naken sorg. Fellesskapet kom så uventet at hun tok seg til brystet for å holde ham ute, men han vant. Blikket hans var låst til hennes. Det brøt gjennom flammene, og inn i hjertet. han halte sorgen ut av henne. Hirka kunne nesten høre ham snakke. Ikke om sorg, men om å overleve.
I Bergen fikk vi vinterens første snø i går kveld, så endelig er det litt lyst å trivelig her. God søndag alle leseglade!
Har du lyst på smakebiter fra andre bøker,
da er veien kort via bloggen Flukten fra virkeligheten,
der finner du masse spennende i dag.
