Tidligere har jeg lest Alf Kjetil Walgermos bok Røff guide til bibelen, og ble fascinert av den lette måten han formidler historie på. I min lesing av klassikere, og ikke minst lytting til foredragene til Gunnar Danbolt, har behovet for å lære om bibelens kvinner meldt seg. Jeg måtte vente lenge i kø på biblioteket for å få låne denne boken, så jeg er nok ikke den eneste som vil lære mer om bibelen.
Kvinnene i Bibelen har stått i skuggen av menn. Her har dei hovudrollene.
Visste du at Judit måtte slå to gonger med sverdet for å kappe hovudet av hærføraren Holofernes? At Rebekka førte mannen sin bak lyset av rein morskjærleik? Eller at den prostituerte Rahab berga livet ved å fire spionar ut av vindauget?
Bibelen er full av modige, smarte og kreative kvinner, og nokre sleipe og skruppelause. Jael tek livet av ein stolt krigar ved å køyre ein teltplugg gjennom tinningen hans. Ester reddar folket sitt ved å invitere kongen på fest. Sara ler av Gud då ho får vite at ho skal bli mor som nittiåring
I alt finst det fleire hundre kvinner i Bøkenes Bok. Nokre har vi høyrt om før, som dronninga av Saba og jomfru Maria. Andre veit vi mindre om, som Jokebed og Hulda. Somme har endåtil fått den viktige rolla si tona ned.
Bibelens kvinner er ei kunnskapsrik og vakkert illustrert bok om alle bibelkvinnene. Ho gir oss ei innsiktsfull og fengande innføring i korleis dei ulike kvinnene trer fram i bibelteksten, biletkunsten og i litteratur, musikk og film. Forfattaren teiknar eit kraftfullt bilete - av kvinner som har forma verda slik vi kjenner henne.
Forrige gang jeg var på foredrag med Gunnar Danbolt, snakket han om akkurat det bildet som er på fremsiden av denne boken. Det er Judith med Holofernes hode, malt av Cristofano Allori. Judiths bok finner vi i det gamle testamentet, og som dere skjønner var jeg engasjert til tusen, allerede før jeg hadde åpnet boken.
Bibelens kvinner, historiene som forma verda kom ut i fjor, og er på 446 sider. Mens jeg leste, skrev jeg side opp og side ned i kladdeboken min, så da jeg skulle skrive om boken på bloggen, måtte jeg gjøre et valg, skrive mye eller skrive lite....
Jeg gikk for lite, for jeg har mer enn nok av lange blogginnlegg på samvittigheten. Det betyr IKKE at boken ikke er verdt å skrive om, for her er mye å feste seg ved. Alf Kjetil Walgermo skriver lekende lett, med humor og innsikt. Kapitlene strekker seg over 1-3 sider, med tekst som gjøres luftig og lettlest, med hyppige avsnitt og et folkelig språk.
Walgermo har sporet opp kvinnene som figurerer i bibeltekstene, og presenterer dem med et feministisk perspektiv. Det er 195 navngitte kvinner og like mange som ikke er nevnt ved navn. Han begynner selvfølgelig med begynnelsen, med Eva. Historien kjenner vi jo, eller gjør vi det? for her poengterer forfatteren flere detaljer, som nok har gått meg hus forbi. Han setter historien om syndefallet i sammenheng med andre ting, som gjør dette til noe mer enn en bibelhistorie.
Denne metoden bruker han gjennom hele boken, og mer og mer faller på plass i mitt hode. Jeg savnet en tidslinje da jeg leste, for jeg følte at historiene lå så tett opp til vår tid. Mellom syndefallet og Noahs ark er det 1000 år, disse to historiene pluss den om Kain og Abel, og et par til, hører til urhistorien, resten av det gamle testamentet foregår fra 1800 år før vår tid og frem til år 0 hvor det nye testamentet begynner.
Årsaken er sikkert alle de fine maleriene som skildrer bibelhistoriene, hvor detaljene fremstår som moderne, i forhold til den tiden hendelsen hørte hjemme. Se bare Judith på bokens fremside, det minner ikke mye om 600 år før vår tid, eller?
Vi får høre om den kristne tolkningen, men også jødisk og islamsk fortellertradisjon er tatt med, for med Abraham, så henger det jo sammen. Stoffet fremstilles tematisk, og gjennom hele boken får vi vite hvordan teologien og kunsten gjensidig har påvirket hverandre. Walgermo viser oss også hvordan bibelen kan gi belegg for å undertrykke kvinner, men tolkninger kan også si oss det motsatte, at kvinner er frie og tenkende vesener, på lik linje med menn.
Tidslinje fant jeg bakerst i boken, sammen med personregister, litteraturliste, bildeliste og noter. Bibelhistoriene er mange og de er grusomme, Gud fremstår slettes ikke som en god og forsonende Gud, nei han er skikkelig ekkel mange ganger. Kvinnene hadde ingen egenverdi, og ble behandlet der etter, selv om flere av historiene vitner om at det fantes mange kløktige kvinner.
Jeg lovte jo å være kort, så nå har jeg bare nevnt Eva, den første av de 195 kvinnene i boken, men de er alle verdt å lese om. Å låne boken på biblioteket var ikke noe sjakktrekk, siden jeg måtte holde meg unna textmarker og eselører, dette er en bok jeg godt kunne tenke meg å eie selv, så det får jeg gjøre noe med ☺