Blant Janne Stigen Drangsholts 66 klassikere, finner vi også Arne Garborg. Hans korte roman kom ut i 1892, og siden historien om Enok Hove handler om å være en god kristen, tenkte jeg det var greit å avrunde mitt lange bibelprosjekt med denne romanen.
Min naturalistiske jærroman, kalla Garborg boka. Tittelen er ironisk, ettersom livet til hovudpersonen, Enok Hòve, er alt anna enn fredfylt. Han gruvlar natt og dag, strir med vårherre, piner seg sjølv og familien. Til slutt tek angsten heilt over og driv han i døden for eiga hand.
Arne Garborg gjorde nynorsk til litteraturspråk, står det under her, i forlagets presentasjon av forfatteren. Hm... dette var nemlig det vanskeligste jeg noen gang har lest. Ikke før jeg roet ned lesetempo, og leste nesten høyt for meg selv, fikk jeg noe ut av setningene. Fred er den sjette romanen Garborg ga ut, så jeg kan vel ikke håpe på at språket er noe mer lettlest i de andre bøkene ☺
Handlingen i boken er enkel, som skildret over her, men Enok Hove får mye til å skje. Han lever sitt navlebeskuende liv, akkurat sånn som han vil selv, uten å ta hensyn til andre mennesker. Han har en stor familie, som jobber og sliter på gården, samtidig som de må styre unna Enoks fixe idèer hele tiden.
Enok er tenksom, urolig og kviafull, han grunner over hva presten sa i oppbyggelsen, og lurer på om han selv har solgt seg til Satan, i levende live. Han MÅ ta i mot nåden, han MÅ omvende seg, men i sin sjelenød gråter han i angst over at han ikke får noe tegn fra Gud.
Naboen Napolon Storbrekke faller død om, og etter begravelsen hans drømmer Enok om Djevelen. Han våkner opp og er omvendt. Endelig! gleden er tilbake i livet hans, og han er trygg på at Djevelen ikke kan nå ham.
Alt han gjør heretter er i Guds tjeneste. Kona Anna og barna må være med i bønn og forsakelse, de blir terrorisert i dette nye livet, og puster bare fritt de gangene Enok har et ærend utenfor gården. Det rabler helt for Enok, han åpner huset sitt for alt av rekende fant, bygdas tiggere, vrak og herk. De spiser dem ut av huset, og skitner til og er i veien. Skrullinger som går på legd blir plassert her, og livet er ikke til å holde ut for sønnen Gunnar, og de andre i familien, for Enok har sagt opp tjenestefolket, også det til ære for Gud.
Som følge til alle Enoks påfunn og rare idèer, hører vi om samfunnsutviklingen, slik den var mot slutten av 1800-tallet. Romanen har også mange flotte skildringer av natur, og flere kapitler innledes så fargerikt og nydelig, at jeg landet pladask når den tussete Enok kommer inn i bildet.
Jeg likte historien godt, og hadde den vært skrevet på et forståelig nynorsk, eller aller helst bokmål, så hadde den nok fått en prikk til på terningen.
*******
Forlagets presentasjon av forfatteren:
Arne Garborg var fødd 25.1. 1851 på Garborg i Time på Jæren. Som odelsson sa han nei til farsarven. Han tok lærarutdanning og deretter ein oppsiktsvekkjande god studenteksamen. I 1877 vart han redaktør av nynorskavisa Fedraheimen og året etter debuterte han skjønlitterært med Ejn fritænkjar. Garborg var ein mann som hadde kjent på kroppen 1800-talets krise i den norske bondestanden. Samstundes tok han innover seg som få andre dei store politiske og kulturelle omveltningane som gikk føre seg i Europa i hans levetid. Han gjorde nynorsk til litteraturspråk og blei ein av Nordens og Europas store moderne forteljarar. Med sitt mangslungne talent femnar Garborg sin forfattarskap det meste. I tilleggg til romanane skreiv han lyrikk, skodespel, essays, gjendiktningar, omsetjingar og debattinnlegg.