Per Olov Enquist har jeg ikke lest noe av før, og jeg måtte google litt for å se hva for en kar dette er. I tillegg til romaner har han skrevet skuespill, filmmanus, en barnebok og en novelle. Han døde i fjor 85 år gammel. Jeg er opptatt av religion, og hva det gjør med oss mennesker, selv om jeg ikke er religiøs selv, så jeg overrasket meg selv da jeg lastet ned en bok om pinsemenigheten fra BookBites.
Sjelden har en bok fått en så bejublet mottakelse som Lewis reise! Romanen forteller den fantastiske historien om hvordan svenske Lewi Pethrus (1884 - 1974) la grunnlaget for pinsebevegelsen. I dag utgjør pinsemenigheten en av verdens mest tallrike trossamfunn. Hvordan kunne én enkelt mann starte noe så stort? Det er bare ett av mange spørsmål som Per Olov Enquist tar opp. Men boken handler også om Lewi Pethrus' venn, den demoniske dikteren Sven Lidman, og til syvende og sist om kjærlighet, svik, og arbeiderbevegelsen.
Jeg hadde ikke tenkt å skrive om denne boken, men jeg likte den så godt at jeg har lyst å anbefale den videre.
Romanen er bygget opp av flere historier, som i begynnelsen går parallelt med det vi hører om Lewi Pethrus. Dikteren Sven Lidman (1882-1960) er en historie for seg selv, og den er ikke like positiv som den om Lewi. De to som var tydelige lederskikkelser i pinsebevegelsens spede oppstart, var vel så forskjellig som de kunne blitt.
Historien har også et perspektiv sett utenfra, når vi hører fra Efraim sine nedtegnelser. De som kjenner Per Olov Enquist godt vil kjenne igjen hans historie i dette dokumentet, skrevet med et blikk fra en som sto utenfor pinsebevegelsen, men som opplevde de karismatiske lederne, og hvordan menigheten vokste.
Lewi og Sven er begge unge når historiene deres begynner, så når historiene deres møtes, kjenner leseren personlighetene deres godt nok, til å tenke "kan dette gå bra da?" uten å røpe så mye, kan jeg si at det egentlig ikke går så bra.
Denne dokumentarromanen inneholder mange personer, og mange hendelser som jeg tolker historisk. Noe av det som gjorde sterkes inntrykk på meg var da Pethrus` kone skal føde deres første barn, og både mor og barn holder på å stryke med. Far Pethrus er sterk i troen, og vil at konen ikke skal få annen hjelp enn den hun får fra Gud, og det som foregår mellom mann og kone denne natten var sterk kost. Salmen som Lewis Pethrus skrev etter det hele var over, er fin, den heter "Løftene kan ikke svikte."
Pinsebevegelsen er en kristen vekkelsesbevegelse som oppsto i Amerika i 1901, og raskt spredde seg til Europa. Medlemmene har historisk sett vært mennesker med lav inntekt og lite utdannelse. Menighetene er frittstående, men alle har en konservativ holdning, som utelukker homofile og samliv mellom ugifte. Det er først når jeg googler pinsebevegelsen at jeg husker fra nyhetene om Aril Edvardsen og hvordan hans vekkelsesmøter på 80-tallet gjorde inntrykk.
Lewis reise gjorde inntrykk, den er godt skrevet og informativ, uten at fortellerflyten som en roman innehar forsvinner. Boken anbefales også til deg som ikke er kristen på noe vis, men kanskje er nysgjerrig på hva som holder mennesker sammen.