Vi som har fulgt serien med Jana Berzelius, vet at hun har noe ved sin personlige historie, som hun for all del må holde skjult. Ni liv er den sjette boken i denne spennende krimserien hvor en heller uortodoks statsadvokat, har hovedrollen.
En tidlig aprilmorgen spres en film med en ung mann på YouTube. Han er mishandlet og har eksplosiver festet på kroppen. Politiet forstår at dette er seriøst, men de rekker ikke å identifisere stedet han er på, før bomben eksploderer. Det er det fjerde medlemmet av det kriminelle nettverket Komados som er drept på kort tid. Men er det samme gjerningsmann som står bak de fire drapene?
Kriminalbetjent Mia Bolander får hjelp av den nye etterforskeren Patrik Wiking til å løse saken. Problemet er at ingen vil snakke med dem. Ingen har hørt noe, ingen har sett noe. Når Jana Berzelius blir med i etterforskningen, innser hun at saken har direkte koblinger til henne selv. Som statsadvokat har det alltid vært hennes oppgave å finne sannheten. Nå får hun uventet hjelp til å skjule den.
Dette er en av de få krimseriene jeg har lest, hvor bøkene bør leses i rekkefølge. Bakgrunnen for Janas måte å være på, får en vite mest om i den første boken, og senere mer i de neste bøkene. Det samme gjelder forholdet hennes til Danilo, som er en sterk nerveskaper gjennom hele serien.
Når denne historien starter sitter Danilo inne, men Jana er nervøs for når han slipper ut. Hennes adoptivfar har fått en mer og mer fremtredende rolle i serien, og i Ni liv får leseren vite mye om hva det er som driver Jana.
Kriminalbetjent Mia Bolander kan ikke fordra Jana, men siden hun er statsadvokat så krysses deres veier stadig vekk. Mias makker Henrik er i pappaperm, så Mia må ta til takke med den litt ruskete vikaren Patrik Wiking. Henrik lar seg styre av kone og familieliv, men trekkes mot saken som skal oppklares.
Emelie Schepp skildrer mellommenneskelige forhold på en fin måte. I denne historien er det gnisninger i de fleste leirene, og mange har noe å skjule. Handlingen tar for seg barn som blir presset av narkogjenger til å jobbe for seg, tyverier av både biler og dynamitt og mange løgner. Fokus er ikke utelukkende på politiarbeidet, så det blir aldri for teknisk (eller kjedelig).
Han tidde da mobilen begynte å ringe.
- Unnskyld meg. Han tok noen skritt vekk fra senga og svarte. - Det er Öhrn. Ja, men hva...?
Det ble stille noen sekunder.
- ... hva i helvete snakker du om?
Gunnar snudde seg og stirret på Mia. Han var hvit i ansiktet, og hun forsto straks at det hadde skjedd noe mer.
Korte kapitler, mye luft og mye direkte tale gjør at lesingen av denne boken gikk radig. Mitt engasjement var høyt allerede før jeg startet, for de lange trådene i denne serien gjør lesingen av hver bok ekstra spennende. Måten Ni liv sluttet på, gjør at jeg gleder meg til neste utgivelse ☺