Carmen Maria Machado er en amerikansk forfatter, essayist og litteraturkritiker. Hun har vært finalist til National Book Award, mottaker av Guggenheim-stipendet og vunnet flere litterære priser. I 2018 innlemmet The New York Times Machados novellesamling Her Body and Other Parties (Ekte kvinner har kropper, Solum Bokvennen, 2019) i «The New Vanguard» som en av "15 bemerkelsesverdige bøker skrevet av kvinner som former måten vi leser og skriver skjønnlitteratur i det 21. århundre."
Fra forlagets introduksjon:
Dette er en selvbiografisk skildring av et forhold som forfatteren hadde til en kvinne da hun var i tyveårene.
Forholdet starter med nyforelsket naivitet og intensitet, men det utvikler seg etter hvert en ujevn maktbalanse hvor den blonde, vakre kjæresten blir totalt dominerende.
Boken er vakker, men smertefull å lese idet forfatteren avdekker et kjærlighetsforhold som brytes ned av psykisk og fysisk misbruk. I mangelen på skjønnlitterære skildringer av vold i skeive forhold, har Machado skrevet en særegen erindring i karakteristisk prosa, som utfordrer leserens fordommer og måter å se verden på.
Det var med skepsis jeg startet å lese denne boken, jeg må innrømme det. Ikke til forfatteren eller romanen men til om jeg selv ville klare brasene. At hun har skrevet en av femten bøker som gjør noe med hvordan vi leser romaner, må jo bety noe, derav min prestasjonsangst.
Karakterene i denne romanen er stort sett navnløse, men hovedpersonen er jo forfatteren, så jeg kaller henne for Carmen. Vi hører om at hun som tenåring var en antihipster som ble frelst, og var besatt av seksuell avholdenhet, sånn at hun gikk glipp av det ungdom lærer av å date. Noen år senere innleder hun et forhold til pastoren sin, og får et helt nytt syn på saken.
Året nåtiden utspiller seg er 2011, vi er i Amerika og man fremstår som radikal, bare fordi man er homofil. Carmens nye kjæreste kommer inn på et skriveprogram, noe som betyr at hun må flytte til en annen stat. Med seg tar hun Val som er kjæresten hennes, men hun vil også ha Carmen, siden hun anser seg for å være polyamorøs.
Mens dere sitter der, begynner du å gråte. Du er flau over at bilen din har sviktet så tidlig på turen. Hun ber om unnskyldning, sier at det ikke var det. Det er ikke verdens beste bil, sier du, som for å forklare.
Hun ler. Det er vel en del av opplevelsen. Og vi er ikke engang fremme ennå!