En av bøkene en finner i Janne Stigen Drangsholts glimrende klassiker-bok Fra Shakespeare til Knausgård er Jane Eyre. Hun skildrer boken som "den kanskje mest feministiske boken 1800-tallet greide å frembringe". Jeg hadde allerede lest søsteren Emilys Stormfulle høyder, og var spent på om jeg fant noen likheter mellom disse romanene som begge kom ut i 1847.
Foreldreløse Jane Eyre har ingen lett start på livet. Hun vokser opp hos sin velstående, men iskalde tante. Vesle Jane blir fullstendig neglisjert og til slutt sendt av gårde på kostskole. Som ung kvinne og alene i verden må hun skaffe seg arbeid, og begynner som guvernante på det enorme godset Thornfield Hall. Det eies av den gåtefulle Mr. Edward Rochester. Jane trives i sine nye omgivelser, og hjertet hennes banker ekstra for sin arbeidsgiver...
Men de dystre gangene i Thornfield bærer på store hemmeligheter. En natt oppdager Jane at det brenner i Rochesters soverom, og at godseierens liv er i fare. Klarer hun å vekke ham i tide? Og hvem står bak brannen?
Jane er en stille og pliktoppfyllende liten jente da vi møter henne. Da faren døde overtok hans bror ansvaret for henne. Onkelen døde han også, og da var det den sure tanten som skulle ta seg av henne. Når hun blir sendt bort på kostskole, får 6 år gamle Jane endelig møte mennesker som vil være venner med henne. Men, venninnen Helen Burns dør av tuberkulose, så det er bare den ene lærerinnen, Frk. Temple, som klarer å beskytte henne fra de vondsinnede ryktene, som tanten greier å sette ut på kostskolen.
Hun blir på skolen i 8 år, da får hun seg en guvernantepost på Thornfield Hall. Her skal hun undervise den franske piken Adele på 10 år, blant annet i det engelske språket. Hun får noen fine år her, sammen med Fru. Fairfax og de andre på godset, men dramatikken øker, og hendelsene som fører til at hun må vekk, skal jeg ikke røpe.
Hun eier ikke annet enn det hun står og går i, når hun flykter ut i verden, og etter noen grusomme dager og netter, blir hun tatt hånd om av snille mennesker. Historien videre byr på litt forviklinger og mye dramatikk, men en ser for seg hvordan det kommer til å gå.
Charlotte Brontë skrev godt, hun får tydelig frem hvordan viktoriatidens kvinner led under skammens åk, når de hele tiden dømmer andre mennesker og blir dømt selv. Mennene bestemte over dem, og klasse hadde mye å si, så var du kvinne og litt nede på rangstigen, hadde du mange som berøvet deg for den friheten, som vi i dag tar som en selvfølge.
Disse viktorianske romanene fra England har aldri vært min favorittlesning, men etter å ha lest et par stykker nå, så begynner jeg å bli vant med måten historiene blir fortalt på, og har glede av å lete etter budskapet som befinner seg mellom linjene, og spor etter samfunnsstrukturer fra samtiden.
Boken er glimrende innlest av Marika Enstad og varer i drøye 11 timer. Dette var mitt andre lån på Storytel, medlemskapet er fornyet, og jeg ser frem til å fortsatt få mine lytteopplevelser herfra.
Og det til tross for at mannen allerede har en kone gjemt på loftet.